Man er vel alltid interessert i å snakke om seg selv? Denne lørdagen var rundt 40 bokbloggere samlet i Oslo for – først og fremst – treffe hverandre, og dessuten diskutere litt hva vi holder på med. Det var mange tanker, og nesten like mange innfallsvinkler som det er bloggere. Høydepunktet på dette treffet skulle være en paneldebatt med spennende deltakere: Rose-Marie, Janke og Line Tidemann stilte som bokbloggere. Det var Elin fra Bokelskerinnen som ledet debatten, og med var også Bernhard Ellefsen fra Vagant/Morgenbladet (famøs i bokbloggmiljøet for et kraftig spark til bokbloggere generelt og denne bloggen spesielt), Merete Granlund, kritiker i Dag og Tid, Anne Iversen, informasjonssjef i Schibsted forlag, og Kristine Tofte, blogger og forfatter.

Jeg tenkte dette skulle bli bra. Jeg satt sammen med Ingrid Svennevig Hagen, og vi fulgte debatten på Twitter (der blant andre Elin var aktiv), og vi alle… kjedet oss en del underveis. Det var synd at når det sitter så mange dyktige mennesker i salen, så er det først 1 time og 20 minutter paneldebatt UTEN spørsmål. Da det endelig ble åpnet for spørsmål var vi flere som hoppet på, men etter å ha sittet så lenge var det så mange ting at det ble… tja.

Jeg ble sittende og notere, og her er store deler av debatten. Har gjort noen uthevinger av ting jeg selv syntes var interessant. Det startet med forbilledlig korte innledninger fra hver deltaker.

***

Bernhard Ellefsen: Jeg mener tekst er avhengig av innholdet, ikke formatet. Bloggingen er en alternativ kanal for gode tekster. Den har flere fynksjoner. Bloggere i offentligheten blir et alternativ og korrektiv til den institusjonaliserte kritikken.

Merete Granlund: Enig. Blogger har en lavere terskel for samtale, og det er en god ting. På min egen blogg får jeg lite tilbakemeldinger. Kanskje kritikere kan lære noe. Vi ønsker samtale.

Rose-Marie Christiansen: Vi må følge etiske regler, men har kanskje en for snill verden. Ønsker flere kritiske tilbakemeldinger.

Line Tidemann: Bokbloggere er leserens inntog i den offentlige sfæren. Bloggere skriver på en litt annen måte, og det må man ta hensyn til når man leser. Bloggen tar utgangspunkt i det personlige. Vi ønsker ikke å være litteraturkritikere, men er glade i å lese.

Anne Iversen: Enig med Line. Bloggerne er et tilskudd til det vanlige. Det blir stadig vanskeligere å få bøker omtalt. Vi savner det mer kritiske. Bokbloggere kan bli for hyggelige – og det er jo godt for forlaget. Bloggere er lesere. Det er interessant å høre deres stemmer.

Janicke Heldal Stray: Bloggere styrker demokratiet. Vi er ingen homogen gruppe, men ulike typer. Noen er døgnfluer og dårlige. Andre har kritisk blikk. Dette er demokratisering av et felt dominert av litteraturvitere, som var ekskluderende. Uten bloggere får noen bøker ikke omtale. Kritiere tar feil om hvordan man ser på litteratur. 50 shades of grey har fått lite omtale i aviser, mye i blogger, og den selger.

Kristine Tofte: For få år siden fikk jeg på debutantseminar rådet: «Lytt til kritikere, de er uhildet og vil gi tilbakemelding.» Og det tenker jeg også om bloggere. Vi får en variasjon. Å få tilbakemeldinger er nyttig. Forlag vil bruke bokbloggere som markedsføringskanal, forfattere tenker mer på tilbakemeldingene. Man forstår ikke alltid hva litteraturviteren sier.

Bernhard: Det er ikke likhetstegn mellom litteraturkritikere og litteraturbloggere. Når bloggnivået kommer inn i offentligheten må man kunne diskutere det. Hvordan vurderer vi litteratur. En del bloggere har så mange lesere, vil ikke drepe en bok, tar ikke på alvor. Tendensen er for mye entusiasme, litt for enkel omgang med fortolkning av begreper: Det finnes en faglighet i litteraturvurdering. Jeg kjøper ikke at demokratisering foregår i sjangeren. Man kan bli kritiker uten utdannelse også.

Janicke: Vi kan ikke bruke kriteriene, vi snakker ikke om litteraturkritikk. Vi snakker om en bokopplevelse. Det truer, men utfordrer også litteraturkritikerne. Hva gjør litteraturkritikerne for å møte dette? Jeg er enig i at det er mye dårlig, men noen består. Vi snakker om to forskjellige ting.

Merete: Det handler også om etikk. All kritikk er jo gratis markedsføring. Jeg er sjokkert over det Rose-Marie sier om at dere har fått beskjed om å være forsiktige med nye bøker. Vi kan ikke sitte og tenke at vi skal være snille. Vi får jo ikke betaling. Vi skal være lojale mot gode forfattere, lojale mot leserne og mot seg selv, og ikke skrive snillere enn man vil. Skrive det man mener. At vi ikke gjør det er det forlagene som vinner på. Vi skal være idealistiske.

Rose-Marie: Presisere at vi fikk beskjed om å ha respekt, og være saklige og gjennomarbeidede.

Anne: Stort sett er bloggerne snille og entusiastiske. Noen er gjennomarbeidede, de jobber og har lest. Aviskritikerne er mer uavhengige.

Kristine: Det er ikke så stort skille. Cathrine Krøger i Dagbladet gikk i sin kritikk av min bok i dialog med bokbloggerne. Sandefjord blad skrev en fryktelig anmeldelse. Når vi snakker aviskritikk har vi for lett å tenke riksaviser – aviser er så mye forskjellig, og ikke alle disse er på nivå med den jevne bokblogger.

Line: Anmelder vi eller ikke? Jeg er kritisk til dette. Bokbloggere skal ikke opptre som kritikere, men være klar over hva man skal gjøre når man får mange lesere, man må fylle bloggen med godt innhold. Det er litt lite tenkning rundt litteratur. Alle kan jo tenke og begrunne, og jeg ser at mange dropper det.

Janicke: Blogging er anarki – man gjør det man vil.

Elin: Påvirkes kritikerne av bloggerne?

Merete: Nei, ikke særlig. Kanskje er bokbloggerne sitert og brukt til anbefalinger. Vi får en konkurranse på autoriteten. Men monopol er jo ikke bra, og det er en utfordring å kommunisere på nettet. Problemet for litteraturkritikere med dette er økonomien. Kritikerlaget ønsker at vi skal profesjonaliseres og kunne fordype seg. Ellers er det ikke stor forskjell.

Bernhard: Det er ikke bare økonomi, men også et kulturelt spørsmål. Litteraturkritikeren har ikke autoritet i seg selv. Felles for blogger og kritiker er at man skal diskutere kvaliteten i en bok. Vi har en lidenskap for den offentlige samtalen om litteratur, og det er formatuavhengig. Det er ikke mer positivt å være kritiker. Rollen i seg selv gir ikke autoritet.

Merete: At Bernhard går inn og kritiserer bloggen viser at han tar den på alvor.

Janicke: Det er tragisk det som skjer med 50 shades of grey – at profesjonelle kan spille en stor rolle. Hva som er god litteratur kan bli utfordret. Og jo, profesjonelle kritikere har autoritet.

Bernhard: Man må ta litteraturen på alvor, ikke bare slakte. Alltid lære nye ting.

Kristine: Penger betyr noe det også. Innholdet er bærende, og man trenger ikke bekymre seg for dårlige bloggere – ingen gidder å forholde seg til det. Det å skrive tekst er uansett sjanger utfordret av internett, hvor alt er lett tilgjengelig. Hele kulturfeltet bekymrer seg for hva som skjer med profesjonaliteten hvis alt skal være gratis og man ikke kan leve av det. Men bokbloggere har ikke ansvaret for inntekten til kritikere.

Rose-Marie: Bokbloggerne balanserer det som skrives om litteratur. Det beste er når det er både profesjonelle og amatører. Avisene har nedprioritert bokstoff, og det er et vakuum bloggerne har tatt for seg. Får vi da for mye makt? Det er det oppdragsgiverne (avisene) som må ta ansvar for.

Merete: Nedprioriteres det egentlig? Med bloggene når man et nytt publikum og engasjerer folk på en annen måte. Det må kritikerne møte. Det er bare en håndfull profesjonelle kritikere i Norge. Vi vil lage Kritikkportalen hvor det legges ut kritikk, men må finne ut om kritikerne er interessert i det gratis. Det må være rom for folksom ønsker å jobbe faglig med litteratur, og disse må kunne skrive mer tilgjengelig for å nå flere.

Elin: Siden det ikke er penger i blogging, er det en løsning å ha annonser?

Line: Det kan være en mulighet, men hvem skal betale? Tvilsomt hvis forlag sponser poster.

Kristine: Dette med å sammenligne bokbloggerne med tradisjonell kritikk. Jeg er til en viss grad enig om at format ikke er viktigst. Blogg ER noe annet. Men det har skjedd en del negativt, blant annet at mange kommentarer kommer på Facebook i stedet for i kommentarfeltet, hvor man tidligere gikk i dialog. Det kan en blogg, det kan ikke papir. Forskjellen handler ikke bare om profesjonalitet og etikk, men at blogg er en reell samtale hvor man skriver sammen med leserne.

Line: Snakket med en bekjent som hadde vært litteraturkritiker, og han var overrasket over hvor godt jeg kjente leserne, på en helt annen måte en kritikerne som skrev for mange. Det gir en personlig stemme som man blir kjent med.

Elin: Er alt greit i lesegledens navn?

Line: Nei.

Janicke: Man kan følge ulike bloggere og bli bedre kjent med stemmene, og det er lettere enn med aviskritikere. Morgenbladet hadde Lasse Midthun som satte bøkene i en større sammenheng.

Merete: Noe som er rart med bokblogger, er at jeg har sett «Fremtidige favoritter» – bøker man venter på og tror blir bra. Dette er jo super reklame for forlagene, og reklameaspektet er viktig. En del bloggere er litt blinde for det. Ikke vær nyttige idioter. Jeg vil ikke uttale meg om en bok før jeg har lest den.

Kristine: (ga tips om hvordan man får lesere til bloggen)

Merete: Problemet er ikke dette, men at jeg vil jobbe med lengre ting, og det er et spørsmål om tid og ressurser.

Elin: Blir bøker forhåndshypet?

Anne: Vi er selvfølgelig glade når en bok blir forhåndsomtalt. Men forlagene ønsker også at man skal kunne skaffe seg boken man leser om der og da, og vi kan jobbe for det.

Elin: Fører anmeldereksemplarer til mer positive omtaler?

Line: De fleste ber om boken selv, og skriver jo først og fremst positivt. Man velger selv anmeldereksemplarer, og det handler ikke om at bøkene er gratis.

Rose-Marie: Enig. Det er ingen føringer i dette. Men det er ugreit at de sender ut bunker uten å spørre.

Kristine: Dette er en læringskurve. De første gangene jeg fikk tilsendt bøker ble jeg smigret. Men nå kjenner jeg at jeg nesten blir provosert, at forlagene skal bruke meg på denne måten? Da skal jeg hvertfall ikke skrive om den! Dette er ikke spesielt for meg, men gjelder flere. Man får en motvilje. Samtidig kommer det stadig nye bloggere til, men også de blir herdet.

Janicke: Noen av oss har en aktiv politikk, og sier til forlagene hva vi vil ha noe om. Jeg vil gjerne ta avstand fra bokbloggturneen, selv om ulike bloggere gjør det. Det er rart at så mange er med på dette, hvor forlaget bestemmer alt. I anstendighetens navn synes jeg man skal holde seg unna. Det gjør noe med ryktet vårt. Forlaget tenker penger, lesere tenker bok.

Elin: Kan man ikke være kritiske også i Bokbloggturneen?

Janicke: Dette er ren psykologi. De sender «ufarlige» bøker, helt bevisst bøker som ikke er så lette å selge.

Line: Det er en grunn til at de blir plukket ut. I bokbloggturneen leser jeg om enkle bøker. Det er ikke der kvalitetsromanene kommer.

Janicke: Forlaget inngår en avtale, de bestemmer hva som skal leses, når det skal gjøres, når det skal skrives om og hvem man skal lenke til!

Bernhard: Det er jo teksten man leser det avhenger av, ikke i hvilken situasjon den har oppstått. Habilitet har ikke så mye å si.

Merete: Det skal ikke være et problem å slakte etter avtale. Men når man først ikke får betalt, hvorfor er man med på dette? Fordi det er stas? Bokblogging er ikke så annerledes fra aviskritikk. Men den sosiale forpliktelsen, som kanskje særlig kvinner føler, ved å skrive om noen man kjenner og har snakket med. Man føler et ubehag av å skrive negativt. Det er mye forskjellig, men jeg har sett at en del menn kan slakte venners bøker, ofre vennskap for en god formulering.

Kristine: Internett er en jungel. Det kan ikke styres, jeg er mot etikkregler og bloggplakat. Si gjerne noe om hvordan det bør være. Men forlagene – og her er goodwillen min tynn – jeg gjør dette gratis, og jeg skal ikke presses. Fiffige henvendelser vi får, som gjør at alle dyrene i jungelen kan snu og løpe den andre veien. Vi må ha integriteten.

Janicke: Jeg vil bare ha sagt at jeg tar sterk avstand fra kjønningen her tidligere.

Line: Forfattere tar også initiativ, og de er kanskje verre enn forlag – appellerer til følelser.

Merete: Med en hyggelig tone må man være bevisst.

Rose-Marie: Enig med Merete. Noen har høy integritet, men mange synes det er kleint.

Line: Det er et kvinnelig miljø, og kanskje råder «Har du ingenting bra å si skal du ikke si det». Ærlighet er dumt, tenk om de blir lei seg? Da jeg skrev om kvalitet i bokblogging fikk jeg mail tilbake fra fortvilte som lurte på om de burde slutte å blogge?

Kristine: Men er det ikke fint da, at det finnes et hensynsfullt sted på dette internett som alle snakker om som så brutalt?

Bernhard: Nei. Jeg etterlyser mer temperatur og strid. Det ville gjort bloggene morsommere å lese. Og vi må være mer konkrete i denne debatten.

Line: Det blir ramaskrik om man er konkret om hvem man snakker om. Hvem som sa hva.

Rose-Marie: Jeg begynte først med bokelskere.no før jeg begynte å blogge, og der er det mange diskusjoner! Jeg opplever ikke samme temperatur i bloggverdenen. Som bloggere må vi tørre å bli konfrontert. Vi skriver i det offentlige, og må være mindre hårsåre.

Janicke: Vi er ingen homogen gruppe – jeg trenger ikke beskyttelse.

Kristine: Alle kan lage en bokblogg. Ikke alle er flinke.