Marie og de viktige tingene
Tine Mortier, illustrert av Kaatje Vermeire
Oversatt av Eve-Marie Lund
Omnipax, 2011

Bestemor var Maries beste venn.
Hun var like utålmodig som barnebarnet sitt og like grådig:
Det var fest når bestemor kom. De travet gjennom hagen sammen.
Fra kirsebærtreet til gjerdet, en runde rundt dammen og tilbake igjen.
Så spiste de opp alle kakene.

Selv om Marie og bestemor er bestevenner, får de ikke trave gjennom hagen alle sine dager. Bestemor får slag og mister talespråket. Midt i dette dør bestefar, og Marie får se hvor lei seg bestemor blir.

Boken har et spennende rett–frem-språk. Det er få fortellinger for barn som tar for seg døden uten å presentere et etterliv. I Marie og de viktige tingene dør bestefar. Og blir kald.

Øynene var lukket og han smilte
som om noen nettopp hadde fortalt noe morsomt.
Bestefar hadde knust en kopp te og bare sluttet å leve.

Den tilhørende illustrasjonen viser en knust tekopp, som er en forferdelig og fin måte å illustrere dette fryktelige på. Boken er nydelig illustrert av Kaatje Vermeire, og faktisk er det ikke så ulikt vår egen Stian Holes Garmann-bøker, og kanskje særlig Garmanns sommer. Som for Garmann er hagen til Marie full av rare, gamle damer som hun er veldig glad i. Illustrasjonene er kollasjer med mange detaljer som man kan forsvinne i.

Jeg kan ikke fri meg for at dette er en bok for alle de fine bloggene av alle de fine jentene med fine bilder som går på fine steder og tenker fine tanker. Marie og de viktige tingene er nesten for perfekt.

Men kanskje er det et rart ankepunkt, or jeg gråt da jeg leste den, og jeg tar meg stadig i å sitte og lese enkeltoppslag igjen. Det er ikke bare Marie som mister besteforeldre til slag og hjerteinfarkt. De viktige tingene slutter ikke å være viktige selv om man er eldre enn Marie.