Jaroslav Hašek
The Bachura Scandal and Other Short Stories
Angel Books, 1991
For en stund siden havnet jeg i samtale med et eldre tsjekkisk par på besøk i Oslo. Møtet fant sted på et av byens brunere kafeer, hvor vi i vente på en ny pils vekslet et par ord om tsjekkisk litteratur. Tsjekkisk litteratur er, med unntak av Kafka og Kundera, kanskje ikke veldig kjent for mange lesere i Norge. Jeg hadde ikke lest mye selv, før jeg gjenoppdaget den gjennom en tsjekkisk venn. Jeg var ivrig etter å høre parets mening om Jaroslav Hašek og hans bok Osudy dobrého vojáka Švejka za světové války, eller Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen.
Den regnes som en klassiker i Tsjekkia, og er også en av mine personlige favoritter. Samtaleemnet var ikke særlig populært. Paret hadde ikke mye til overs for hverken forfatteren eller hans bøker. Det er ikke så rart. Hašek, i likhet med mange av hans fiktive karakterer, er kjent som en dranker og skrøner. Han er ikke noe glansbilde, og heller ikke en man skryter av. Allikevel er det ikke mulig å gå mange meter i området rundt Karlsbroen i Praha uten å se ølbegre, dukker eller nøkkelringer med motiv av Švejk, Hašeks mest berømte karakter.
Det er litt som om å prøve å ta seg fra havnen i Oslo til Karl Johans gate uten å se et eneste troll. Det er vanskelig.
Dog, Hašek har en sans for humor og en holdning til sin omverden som gir hans prosa en spesiell litterær kvalitet. Den er finurlig. Den er uventet. Men fremst av alt er den hysterisk morsom. I The Bachura Scandal and Other Short Stories, en samling med Hašeks kortere fortellinger, finner man av og til alt dette.
Akkurat som i Švejk finner vi her den satire som er så typisk for Hašek. Han går i strupen på allslags autokrater, byråkrater med stormannsgalskap og assorterte dilettanter, mange av dem plukket fra Prahas byliv. Satiren er ikke unik fra et tsjekkisk ståsted. Som nasjon har tsjekkerne vært okkupert av mange forskjellige stormakter under lange perioder, og kritikk mot autoritære tendenser har artet seg naturlig for mange forfattere. Hva som er unikt er forfatterens spesielle humor, i tillegg til hans absurde tilnærming til sin omverden. Enkelte fortellinger er tatt direkte fra Hašeks eget liv, og disse er kanskje noen av de rareste og absolutt mest morsomme. En av fortellingene omhandler for eksempel Hašeks tid som skribent for en tidsskrift om dyr. Problemet er bare at han mangler all form for kunnskap om dyr i tillegg til at han lider av en total mangel på yrkesetikk. Dette leder til at han skriver artikler om ikke-eksisterende dyr som han selv har funnet på. Et genialt trekk kan man mene, men problem oppstår snart. For hvordan er egentlig den riktige måten å oppdra en varulv på?
Det skal så sies at kvaliteten på samlingen som helhet holder en lavere standard enn Hašeks Švejk. Selv om humoren forsatt er til stede, er den også meget ujevn. Satiren kan innimellom virke grov og overtydelig, og humoren er ikke alltid like skarp eller vel gjennomført. Enkelte kulturelle og historiske detaljer kan fremstå som lett ubegripelige for den uinnvidde, og man kan misstenke at noen finurligheter har forsvunnet ved oversettelsen.
Likevel finnes de definitive gullkornene der, samtidig som vi som lesere får privilegiet å ta del av en fascinerende verden og et Praha sett fra en ekte bohems (i alle ordets betydninger) perspektiv.
Dette er en bok som fortrinnsvis bør leses under mindre høytidelige omstendigheter. Gjerne med ett glass Becherovka i hånden, og et stort smil om munnen. Det er nemlig sånn jeg ser for meg at Hašek skrev disse fortellingene…
David
Folk kommenterer