På Bokmerker.org har vi nå gått tilbake til røttene, og intervjuer mammaene våre (og jammen har det ikke sneket seg med en pappa i tillegg). Serien er inspirert av Bokhoras bokhoremor. Alle intervjuene med bokmerkermødrene kan du finne her.
Eva-Sofie Brannfjell måtte i oppveksten til Bokmerker-Julie konstatere at hun hadde fått et bibliofilt barn, som ofte kunne observeres med en bok i hånda, enten ved frokostbordet (men aldri i middagen, det var ikke lov), i et tre, eller mens hun lot som om hun pusset tennene. Selv er hun en mer moderat leser, med sine egne favoritter. Hun er sykepleier, og jobber som hudpleier i Tromsø.
1. Hva leser du akkurat nå?
Ingenting, men det siste jeg leste var Sukkerdøden av Unni Lindell.
2. Hva slags type bøker pleier du å lese?
Krim. Ikke utelukkende, men hovedsakelig leser jeg krim.
3. Hvordan tror du det har seg at datteren din ble så glad i å lese – var det din fortjeneste?
Jeg brukte å lese til både Julie og broren hennes på senga. Plum var en favoritt, og Astrid Lindgren, Alf Prøysen og Knerten-bøkene. Julie leste konstant gjennom hele barneskolen. Vi måtte ofte hente henne på biblioteket når hun hadde lånt ukas ti nye bøker. En sommer biblioteket i bygda var stengt til august foreslo jeg at hun kunne lese min samling av Sagaen om Isfolket, og det gjorde hun, og siden har hun lest dem igjen og igjen. Til tider kunne boklesinga gå for langt, en venninne ringte meg en gang for å si at Julie hadde vandret rett på henne på gata fordi hun gikk og leste samtidig. Etter det fikk hun ikke lov å lese mens hun gikk fra skolen.
4. Hva synes du om litteratursmaken til datteren din? Pleier dere å tipse hverandre om bøker, og hvordan fungerer det?
Julie leser veldig allsidig, men ikke så mye krim, så da ender det med at vi leser ganske forskjellige bøker.
5. Har du en bok du alltid må tipse andre om som de “bare må lese”?
For de som enda ikke har lest Stieg Larsson, bruker jeg å tipse om det. Veldig spennende og du får innblikk i en annen verden, om hvordan andre lever.
Tortur å ikke la barna sine lese mens de går! Akk!
Kjempekoselig bilde av dere sammen! Jeg blir i så godt humør av Å lese dette.
Jeg brukte å gjøre det i smug uansett. En gang jeg gikk og leste i norskboka(!) datt jeg i sneen sånn at boka ble våt. Da ble det vanskelig å forklare hva som hadde skjedd.