Inspirert av Jeanette på bokhora.se tenkte jeg å dele de bøkene jeg husker å ha lest på tur. For, som henne, husker jeg bedre hvor/når jeg leste bøker på tur enn de jeg har lest hjemme. Bøkene bærer preg av å ha vært på tur, enten fordi de ikke blir med hjem igjen eller så har de, som The Last Man av Mary Shelly, gloser eller andre reiseminner innskrevet. Nevnte bok har tallene 1-10 skrevet bakerst på masai.
Jeg leste boka på frivillighetstur i Kenya. Jeg ble fast inventar på en backpacker’s og leste mens jeg ventet på bilen som tok meg til klinikkene jeg hospitere ved. Kanskje litt dystert å lese om en svært smittsom sykdom som legger land øde mens man hospiterer på klinikker i slummen i Nairobi. Samtidig får man alt på avstand. Jeg leste meg videre i fortellingen om den store pesten som sakte banet seg vei gjennom Europa og flukten fra denne med hest og vogn. En kontrast til daglige bilturer i et trafikkaos jeg til da ikke hadde sett sidestykke til, rolige ettermiddager sittende under trærne med andre backpackere og turer i området rundt Nairobi.
På stedet jobbet det en del masaier, blant annet William, som mente at jeg måtte lære litt masai og ikke bare swahili. Dermed ble det språkopplæring mellom jobb og andre aktiviteter. Jeg måtte jo lære å telle til ti på masai da jeg kunne det på swahili, og ordene ble skrevet ned med uttale i blyant på omslaget.
Boka gjorde inntrykk på meg, kanskje mer enn den ville gjort om jeg hadde sittet på en kafé i nåtidens Europa og lest det samme. Handlingen ble fjernere, men nærere i tid på et vis, for hvorfor kunne ikke det skje i Europa akkurat da? I tillegg var det dystre scenariet om å være den eneste immune, gjenlevende etter pest en sterk kontrast til masaier i hoppekonkurranse for å få tiden til å gå og i en by der det virkelig aldri var få mennesker.
Jeg ble aldri en språkmektig, men et sted i flyttelasset mitt ligger The Last Man med gloser på masai skrevet på innsiden av omslaget.
Folk kommenterer