Do Androids Dream of Electric Sheep?
Phillip K.Dick
1968, 256 sider, Doubleday
Blade Runner er en av de store science fiction filmene, som virkelig bryter ut av sjangerkonvensjonene som selv i dag binder filmsjangeren tett. Det er en av filmene som har hatt ringvirkninger gjennom hele filmindustrien og som gjorde dystopier kule. ”Alle” har en mening om Blade Runner.
Boka bak filmen derimot, er det sjelden noen som snakker om. Faktisk er det mange som ikke engang vet at filmen er basert på en bok, og av ingen ringere enn Phillip K.Dick. Mannen som skrev gigantiske mengder bøker i amfetaminrus for å betale regningene sine, og på samme tid kanskje den mest kritikeroste av alle amerikanske science fiction forfattere innen ”seriøse” litterære sirkler (uggh). På tide med litt folkeopplysning, med andre ord.
Do Androids Dream of Electric Sheep? er et godt eksempel på hvorfor dette er tilfellet. På samme måte som filmen omhandler boken Deckard, en mann som jager androider(syntetiske mennesker) som har unnsluppet fra slavekolonier på Mars til jorden. Androidene er på alle måter identiske til mennesker, med unntak av små forskjeller i nervesystemet som gjør at de ikke kan føle empati på samme måte som mennesker. Denne forskjellen bruker Deckard for å finne og pågripe dem.
Alle Dicks beste bøker er i bunn og grunn en studie av psyken til hovedpersonen, mer enn samfunnet rundt ham. Deckard er en tragisk skikkelse både i filmen og boken, men boken handler mer om hans personlige problemer enn de større moralske problemene filmen tar opp via ”antagonisten” Roy Batty og de andre ”replikantene”. Bokens Deckard har få moralske skrupler med å fange og/eller henrette androidene. For ham er de alle maskiner, ikke mennesker, men i løpet av boken begynner han å tvile på om det i det hele tatt finnes ”ekte” mennesker igjen på jorden. Problemet i boken er knyttet til oppfattelsen av hva som er ekte og sant, mer enn problematisering av rollen til androidene.
You look like a goat-person
Boken og filmen tar begge opp hva det vil si å være et menneske, men boken går mer i dybden. Problemet er at dybden kanskje blir litt vel surrealistisk ettersom Deckards grep på virkeligheten faller bort. Filmen er mer subtil, men greier likevel å formidle det noe av det samme budskapet, om enn med litt annen vektlegging.
Filmen Blade Runner er dyster, mens boken delvis er komisk. Dette gjenspeiles både i tittelen og ikke minst i Deckards tragikomiske forhold til naboen, som på mystisk vis har fått tak i en ekte geit, mens Deckard selv bare har en androidesau på taket. Dette er et stort problem, for ekte dyr er et stort statussymbol, og Deckard bruker mye tid på å dekke over at sauen hans ikke er ekte. Det hele er faktisk ganske morsomt, og gjør at boken føles litt schizofren. Men det er jo også et av Phillip K.Dicks varemerker.
Likte du Blade Runner, så anbefaler jeg en kikk på boken bak. Ikke Dicks beste, men likevel morsom og tankevekkende. Dick har også skrevet boken bak Minority Report og A Scanner Darkly, så det er ikke umulig at han dukker opp i en senere spalte også.
Likte du ikke Blade Runner er jeg redd for at du er et trist skall av menneske, og det er lite jeg eller noen andre kan gjøre for deg.
Boken er en av mine favoritter, men filmen kan jeg virkelig ikke fordra. Huff!
Moro:) Jeg godtar den.
Må innrømme at jeg liker begge, men boka er kanskje hakket bedre. Om enn bare fordi bøker er et overlegent medium.
Har noen lest tegneserien: http://www.boom-studios.net/do-androids-dream-of-electric-sheep-dust-to-dust-1-cover-a.html ?
Vet jeg leste en særs positiv anmeldelse, men den har forsvunnet i det store internett.
Den norske oversettelsen har jeg ikke lest, men «Livstyvene», hva er det for en tittel?
Phillip K. Dick skrev også en utrolig god bok om stoff: A scanner darkly / Mørke utenfor, mørke inni. Også greit filmatisert. Den har noen utrolige morsomme dopsamtaler og en grusom menneskeskjebne. Hva skjer med en psyke når du blir nødt å overvåke deg selv?
Og neste gang skal jeg lese ferdig artikkelen før jeg kommenterer, så at A scanner darkly var nevnt. Men les den. Den er skikkelig bra!
Hva med Total Recall??
Total Recal! Visste det var noe jeg hadde glemt….kanskje fordi jeg ikke er særlig glad i filmen?
A Scanner Darkly er min personlige favoritt av Dicks bøker, vurderer å ta en separat post på den senere. Ikke stor fan av filmen, men boka er veldig god.
Ellers kan jeg jo nevne at han også er mannen bak The Man in the High Castle/Mannen i høyborgen, som knuser det meste annen kontrafaktisk historie ned i støvlene. Og hva med The Three Stigmata of Palmer Eldritch, eller Ubik…eller VALIS….mannen skrev som en storm, og det meste er supre saker.
Jeg vil ikke si at Blade Runner er _dårlig_, men da jeg så den tenkte jeg at det var bra jeg hadde lest boka, ellers hadde jeg ikke fått med meg noe av handlinga i filmen. Jeg oppfatta den som veldig flakkende og usammenhengende. Likevel er det jo noen utrolig tøffe karakterer i denne filmen, og jeg tror jeg er nødt til å se den en gang til for å være helt sikker på hvor jeg lander.
se her ja! jeg visste ikke engang at blade runner var basert på en film. men det er kanskje ikke så rart, vanskelig å holde styr på hvilke filmer som kommer fra en bok og hvilke som kommer fra et manus som ikke kommer fra en bok. mye adaptasjoner ute og går, for å si det sånn.
ville bare si at jeg har sett filmen nå, og herregud folkens, hva ER det dere klager over? Den er jo fantastisk kul! Passe artsy, minnte meg litt om Gilliams Brazil, full av vakre bilder og stilmessig veldig noir, bare futuristisk og åttitalls (typ, Commodore). Og jeg så den i en sånn passe søvnig tilstand, seint på kvelden-natta. Nå vil jeg i alle fall lese boka, for å si det sånn!