Jeg har blitt anbefalt Frode Gryttens Bikubesong av så mange mennesker. «Skal du lese nynorsk, les Frode Grytten! Les Frode Grytten uansett!» har de sagt. Men som jeg tidligere har skrevet om, er jeg ganske overfladisk i valg av bøker. Bikubesong har verken en forfatter med et flott navn, forsiden er så som så og tittelen minner meg om noe Anne B. Ragde kunne skrevet (grøss). Men i et svakt (eller kanskje det var skjebnen) kjøpte jeg både Bikubesong og Popsongar. Ingrid’s spending cash! Og da dro jeg på en ukes ferie til Færøyene var det ingenting som var bedre enn å jodle i heiene med lokalbefolkningen og lese Bikubesong.

Jeg hadde ikke veldig høye forventninger til boken, til tross for at den har vunnet Brageprisen og vært nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og P2-lytternes pris. Det som har slått meg når jeg tidligere har lest novellesamlinger er at fortellerstilen blir veldig monoton. Selv om handlingene er vidt forskjellige og spennende i seg selv, er det samme stil alt fortelles i. Frode Grytten derimot klarer å fortelle det så jeg tror at det er et barn, en uteligger, en nybakt far som skriver, ikke én forfatter.

Boken er spekket med de gode novellene, de som får det til å kile i kroppen min, at hårene i nakken min reiser. Jeg kunne kjenne hvordan magen svulmet opp for at prinsessa av Burundi skulle kunne elske meg også, og mursteinen Fittetjuven brukte som håndbrekk. Jeg har flydd til månen og prøvd å jage en diger due ut av leiligheten min. Og alt dette i en gresset på Færøyene.

Den røde tråden gjennom hele samlingen er mudboligen i Odda. Alle novellene handler om mennesker som bor her, og dette gjør boken enda finere. Det skrives flere ganger om hun som står i vinduet og vinker. Personene forsvinner ikke med engang man har lest ferdig novellen, de lever videre i de andre historiene. Dog, jeg legger merke til små ting som beskrives i en novelle og gleder meg til å lese om det i en annen novelle, men ofte var det bare fantasien min som fløy av gårde. Kanskje jeg skulle skrevet en Bikubesong fanfiction edition for å få med alle tingene jeg savnet.

Om du enda ikke har lest Bikubesong, så gjør det nå. Du kommer ikke til å angre. Det er i alle fall en bok jeg skal anbefale varmt fra nå av.