Engelen i Djevelgapet
Levi Henriksen
Barnebok, 207 sider
Cappelen Damm, 2012
Da jeg ble ti år, bestemte jeg meg for å ikke vokse mer. Det blir så liten plass oppi hodene til mennesker når de blir store. Først hadde ikke pappa plass til mamma. Så hadde ikke mamma plass til pappa, mens jeg plutselig måtta ha plass til både mamma, pappa og de nye kjærestene deres.
Sånn begynner Engelen i Djevelgapet. En nydelig innledning som både presenterer oss for hovedpersonen Astrid, hennes tanker om livet og foreldrene, og situasjonen hun, og mange andre barn, befinner seg i. Engelen i Djevelgapet er en feelgood-bok om hvor trist og ensomt det er når foreldre går fra hverandre. Den klarer å bli så god, fordi Astrid er en sjarmerende, klok og morsom forteller. Jeg tenker at barn som leser boka både vil kjenne seg igjen i og se opp til Astrid. Levi Henriksen, eller kanskje jeg skal si Astrid, balanserer hele tiden mellom veslevoksne og kloke betraktninger om livet og det som skjer i boka, fra Astrid legger den slue planen om å få foreldrene på tomannshånd, altså vekk fra de idiotiske nye kjærestene, gjennom spennende og skumle hendelser på øya hun kaller Djevelgapet, og til siste side der alle trådene er nøstet sammen til en god, mjuk ball.
For det er litt sånn jeg føler meg etter å ha lest boka. Som en mjuk ball, eller som om hjertet mitt er blitt litt mjukere enn før jeg begynte, før jeg møtte Astrid. Jeg må si at svakheten i boka er at Astrid er så realistisk og godt skrevet frem, fordi det går på bekostning av foreldrene hennes, som noen ganger virker platte og urealistiske, skurkene og tilfeldige bipersoner lider også samme skjebne her og der, men med en som Astrid til å bære fortellingen videre, så gjør det til syvende og sist ingenting.
Vi trenger tøffe jenter som står på hodet om morgenen for å ikke vokse, limer fast stefedre til toalettseter og rømmer hjemmefra, selv om det er skummelt og ensomt og egentlig ganske uansvarlig og slemt. Astrid vinner boka, hjertet mitt og hele kongeriket og jeg har fått enda en kvinnelig hovedperson å anbefale når foreldre spør meg hva barna deres skal lese neste gang.
Folk kommenterer