Sameland
Magne Hovden
Aschehoug 2010

Det er ikke alle bøker som har som mål å bli kanoniserte verker. Noen bøker har bare lyst til å underholde, få leseren til å trekke på smilebåndet og le litt. Sameland hører definitivt til den siste kategorien, og med et velkjent plot der to slaskete menn kommer opp med en sinnsvak idé som skal sikre dem raske penger, får den det også til.

For Roy og Leif er denne idéen Sameland, eller Kirkenes versjon av Bø i Sommarland og Disneyland. Du tror kanskje de legger lista høyt, men når man er ute etter raske penger, er det sjelden man går grundig til verks. Roy og Leif står ikke tilbake for lavvo-tyveri, lånte samedrakter fra den lokale teatergruppa, russisk smuglersprit og juksereinsdyrsgryte. Det er ikke ønsket om å gi turister en autentisk opplevelse av tradisjonell samisk kultur som driver disse kara akkurat, til tross for forsøk på å gjøre det så autentisk som mulig:

Det hadde gått raskt framover, tross uenigheter fra tid til annen, sm om hvilken vei stolpene i reinsdyrsinnhegningen skulle skråne. Leif hadde sagt «Hvem faen bryr seg om det?», mens Roy insisterte på at om de først skulle bygge en reinsdyrsinnhengning, skulle den være autentisk. «For alt vi vet, kan retningen de skråner ha åndelig betydning. Slike ting er kritisk for at folk skal ta oss på alvor.» De hadde til slutt bestemt at de skulle skråne mot høyre, siden venstre virket for feminint for et robust naturfolk.

Boka heter kanskje Sameland, men er på ingen måte en bok om Sameland. Venninna mi som uttrykte skepsis over «bøker som morer seg på samers bekostninger» kan med andre ord slappe av, for er det noens bekostning denne boka morer seg kjærlig på, er det uvitende og håpløse nordmenn. Og menn er også et stikkord, for dette er et nesten utelukkende maskulint univers fylt av velkjente Homer Simpson-menn vi alle har blitt vant til å le av.

Boka underholder, men kunne vært tjent med en tydeligere flettestruktur der de forskjellige parallelle historiene gikk litt mer inn i hverandre. Noen ganger skulle jeg også ønske Hovden konsentrerte seg litt mer om bildene, istedenfor å legge på forklarende dialoger. Tidvis var det mer som å lese et filmmanus enn ei bok.

Når det er sagt, gleder jeg meg til filmversjonen kommer (og det gjør den, rettighetene ble solgt allerede i oktober!), for Sameland har et univers skreddersydd for filmlerretet og en rekke dialoger jeg ser for meg fungerer enda bedre med tilhørende ansikt og kryssklipping.

At romandebutant Magne Hovden har gode ideer og en humoristisk åre, er det ingen tvil om, men han kan godt våge å tøye strikken enda litt til neste gang. Jo mer surrealistisk, jo morsommere!

P.S. Her kan du se Sameland, finne ditt indre reinsdyr og lage joik med japansamen Mismoto. Anbefales!