10 år med kronprinsparet – jubileumsbok
Elsebeth Danielsen
Aller forlag, 2011
I går var det 10 år siden Mette-Marit Tjessem Høiby ble kronprinsesse Mette-Marit, og avisene har vært fulle av intervjuer, bildeserier og ekstase. Faktiske rojalister blir det stadig færre av, men man er liksom enige om at vi liker dem vi har?
Dagen ble feiret med gudstjeneste i Oslo domkirke og konsert på Universitetsplassen, men også med utgivelser av flere bøker. En av dem er Allers 10 år med kronprinsparet.
Og det må sies: Det er blitt en overraskende billig bok til å ha såpass fine trykte bilder, og skiller seg dermed fra flere coffee table-bøker som koster så mye at du ikke har råd til coffee table. Med utsalgssted i alle kiosker blir dette rett og slett glamour til folket. Elsebeth Danielsen har kanskje ikke den språklige fingerspitzgefühlen man ofte vil se etter:
Under portalen av hestehovpblader foran kirken kysset de. Først én gang. Deretter la kronprinsessen hånden på kinnet hans og kysset ham en gang til. Tusenvis av paraplyer forble nedslåtte, og brudeparet kunne kjøre tilbake til Slottet i en åpen Lincoln Continental. Den samme bilen som brudgommens foreldre hadde vinket fra i 1968. I mørket under Slottets hovedport kysset de enda en gang. Som om dunkelheten skulle kunne skjule noe som helst for kameraene.
Haha, jeg elsker særlig «i mørket under Slottets hovedport», det høres ut som begynnelsen på en riktig god kioskroman. Men ellers er det lite å utsette på Danielsen: hun er en lojal beretter for kronprinsparets side. Debatten rundt bryllupet virker uforståelig med hennes lune fortellerstemme. Jeg har lest mange fortellinger om kongelige, blant annet Mette-Marit – i gode og onde dager, og det er ikke slik at kritisk holdning gjør slike bøker bedre, det blir snarere mer spekulativt. Gode biografier, det trengs det mer av, men det er jo heller ikke det Elsebeth Danielsen forsøker.
Vi vet hva vi ønsker oss når vi åpner en slik bok. Vi ønsker oss fine bilder, og i denne boken er de overraskende smakfullt presentert: Kanskje er det bare mine fordommer, men dette er ikke Allers-fargekakofonien, men det er hvitt, lekkert og med gode sitater på sidene. Bildene er i hovedsak fra oppdrag og reiser, og får den plassen de trenger.
Så jeg bare sukker «ah» litt henført og blar videre.
Jeg melder meg som medlem i rojalistforeningen. Norges kongefamilie gjør en fantastisk jobb med å representere vårt land og folk, kan ikke forstå at noen tror vi vil bli bedre representert eller at det blir mindre kostbart av å ha en president. Jeg vet at det ikke var fokus på anmeldelsen din, men jeg må bare få sagt det.
10 år med kronprinsparet fanget oppmerksomheten min der den stod utstilt sammen med Se & Hør og VG osv. på Ica Maxi her en dag. Boken var flott å se på og etter å ha lest dine bemerkninger så frister det til å handle. Jeg har minimalt med coffee table-bøker(les: ingen), men skal jeg handle meg noen er de kongelige et ypperlig valg.
Jeg ELSKER Mette Marit!
He he, enig med «starte på en kioskroman»-kommentaren din. Jeg ventet nesten på en fortsettelse hvor han dro henne inn i skyggen osv…
Jeg har ikke plass til et coffe table, så jeg tror ikke det blir noen bok for min del å plassere på det ikke-eksisterende bordet. Jeg klarer sjelden helt bli revet med av slike bilder og hendelser, men synes våre norske kongelige gjør en god jobb som representanter for Norge. Vi bor i kongeriket Norge, og min nasjonalfølelse synes det høres mye bedre ut enn republikken Norge. Det finnes jo ikke noe poetisk i det harde ordet der!