Bokmerker arrangerer afrikanske dager! Flere av oss har lyst til å lese flere bøker av afrikanske forfattere, derfor setter vi av noen dager spesielt til afrikansk litteratur. Både for å motivere oss selv til å lese mer derfra, og forhåpentlig for å inspirere andre til å gjøre det samme. Følg med!

Hvordan er ditt forhold til afrikansk litteratur?

Ingvill
Eg har ikkje lese like mykje som eg gjerne skulle ha gjort. Eg har vore alt for opphengt i klassikarar og lister med 100 bøker du må lese før du døyr og liknande. Dei er vanlegvis relativt kvite og eurosentriske. Dei siste par åra har eg prøvd å vere litt meir kritisk til slikt. Som eg skreiv i eit innlegg har eg nyleg blitt nyfiken på nigeriansk litteratur.

Lista over forfattarar eg vil lese er diverre mykje lengre enn dei eg har lese. Så langt er eg glad i Chinua Abeche, Chimamanda Ngozi Adichie og Nawal El Saadawi. Forfattarar eg vil lese er mellom andre NoViolet Bulawayo, Nadine Gordimer, Fatema Mernissi, Mariama Bâ og Ngugi wa Thiong’o .

Mari
Jeg har egentlig ikke et forhold til afrikansk litteratur utover at jeg vet det eksisterer. Jeg har en sterk fascinasjon for kontinentet, og har et lager med bøker i hyllene mine som omhandler ulike land i Afrika men frykter flertallet er skrevet av hvite, amerikanske og europeiske menn. Av de afrikanske forfattere jeg kjenner til kan jeg ikke huske å ha lest annet en noveller eller utdrag som en del av undervisningen i engelsk timene. som er litt artig siden jeg har hørt foredrag og diskusjoner med Nawal el Saadawi. Så denne uka har åpnet mine øyne.

Blant forfattere jeg vil lese har også jeg NoViolet Bulawayo. Ellers føler jeg det nesten er et krav om å lese Chimamanda Ngozi Adichie om dagen.Etter å ha lest novellen jeg skal omtale senere i uken har jeg lyst til å lese mer av Uwem Akpan. I tillegg fikk jeg etter å ha Googlet «young African writers» frem denne listen, og her er det flere jeg kunne tenke meg å se nærmere på. I tillegg føler jeg at jeg må inn på de som regnes som klassikere, som Gordimer og Achebe.

Hett google-tips forøvrig: I min leting etter egnet afrikanske tekster fant jeg at det ligger overraskende mange noveller gratis tilgjengelig på blant annet The New Yorker, så om du ønsker smakebiter anbefales det å gjøre et søk.

Silje

Mitt forhold til afrikansk litteratur begrenser seg til J.M. Coetzee og pensum på emnet «Verdenslitteratur» på Blindern. Things Fall Apart av Chinua Achebe og Trekket mot nord av Tayeb Salih likte jeg veldig godt. I forbindelse med afrikanske dager begynte jeg å lese Aké. En afrikansk barndom av Wole Soyinka, den første afrikaneren til å få Nobelprisen i litteratur. Jeg rekker nok ikke et innlegg om den i denne omgang, men kanskje kommer det et senere. Det er en fin bok.

Vi er flere som nevner Adichie, jeg har også lenge tenkt at jeg vil lese noe av henne. Spesielt fordi Sofi Oksanen har sagt at hun er fan av henne. Ellers har jeg Doris Lessing stående på vent i bokhylla, og jeg er spent på hvilke andre forfattere jeg kommer til å bli fristet til å lese i løpet av de neste dagene.

Linda

Jeg tenkte at jeg først skulle gjøre meg ferdig med europeisk litteratur før jeg beveget meg til andre deler av verden. Dette ser ut til å ta litt lengre tid enn planlagt, derfor tror jeg jeg tjuvstarter litt. Jeg har lest veldig lite afrikansk litteratur, jeg hadde Disgrace av J. M Coetzee på pensum en gang, men leste den aldri. Ikke fordi jeg ikke tror den er bra, men heller fordi jeg tror den er så bra at den kommer til å ødelegge meg litt, det er jo ikke akkurat et hyggelig tema han tar for seg i boken.

Jeg har lest Things Fall Apart av Chinua Achebe som jo er et vanlig sted å begynne og av god grunn. Boken skuffet ikke; spennende karakterere, skildringer og møte mellom den afrikanske og den europeiske verden var fremstilt på en kompleks måte. Det er tydelig å se at Achebe hadde et godt blikk. Tidligere i år har jeg lest We Need New Names av NoViolet Bulawayo som dere kan finne anmeldelsen til her, og nå har jeg begynt på Hvetekornet av Ngugi wa Thiong’o. Jeg må innrømme at jeg er ikke veldig fan, men jeg tror kanskje det har noe med den norske oversettelsen å gjøre (Bokvennen 2015). Språket er uelegant og noen steder virker det nesten ordrett oversatt til norsk. Jeg vurderer å skifte til engelsk for å se om det hjelper på leseropplevelsen.

Den siste boken jeg leste av en afrikansk forfatter var The Kindness of Enemies av Leila Aboulela, som det kommer mer om i løpet av de neste dagene.