Engelens spill

av Carlos Ruiz Zafón

kr 149 i Bokklubben

Jeg koste meg stort med Vindens skygge da jeg leste til eksamen i 2005. Nettene ble lange og søvnen strakk ikke riktig til, men det gjorde ikke noe. Jeg var fanget i en metaforrik og velskrevet bok som drev historien fremover så taktfast at jeg vanskelig kunne legge den fra meg.

Engelens spill er en slags oppfølger i Star Wars-stil. Den finner nemlig sted før Vindens skygge. Persongalleriet er ikke det samme, men det er omgivelsene og stemningen, og jeg liker i grunnen plottet. Vi følger den unge og lovende forfatteren David Martìn i hans jakt på berømmelse og ære, noe som tar oss med inn i en dunkel og farefull del av Barcelona rett etter århundreskiftet. Oppbygningen er mye den samme som i Vindens skygge, men det gjør for så vidt ikke noe. I starten. På et tidspunkt blir jeg likevel litt lei av denne mannen som aldri finner ut av ting, og som med viten og vilje vandrer fra den ene katastrofen til den andre. Jeg får, som med en stor andel mannlige litterære hovedrolleinnhavere, lyst til å filleriste ham.

Likevel pirres nysgjerrigheten såpass at jeg gladelig leser videre. Den klassiske gåten sørger for en stadig stigende spenningskurve, mens det poetiske språket redder boken fra Dan Brown-kategorien. Jeg tar meg selv i å lese noen linjer om igjen, som for å memorere dem. Noen ganger godter jeg meg riktig over språket. Det serveres mange flotte tanker om litteratur, filosofi og religion, selv om jeg gjerne skulle sett at de ble fulgt enda litt lengre ut.

Jeg har også bestemt meg for at jeg liker det lille snevet av surrealisme og overnaturlighet boken bærer preg av. Slutten er overraskende på et vis, men jeg er ikke helt sikker på om jeg godtar den helt. Det er noe som skurrer, og jeg lurer på om det er jeg som har lest for dårlig, eller om boken rett og slett har noen hull i den obligatoriske oppsummeringen som kreves når det er en gåte inne i bildet. Dette kunne nok vært spennende å diskutere i en boksirkel. Her kommer også de mange filosofiske påstandende litt til kort. Hva betyr de egentlig for bokens handling og hva er det jeg skal sitte igjen med etter å ha lukket boken for siste gang?

En advarsel sånn helt til sist: IKKE LES BAKSIDETEKSTEN! Den røper store deler av handlingen frem til side 250. Helt unødvendig, spør du meg, men akk så vanlig. Jeg var også overrasket over å finne flere skrivefeil i boken. Kanskje har det gått litt fort i svingene med den første oversatte europeiske utgaven, som de skryter av på omslaget? Det betyr likevel lite. Boken er god, og den er perfekt på late sommerdager under en parasoll. Den kan for øvrig leses helt uavhengig av Vindes skygge. Så vet du det.