Klossete kjærlighetserklæring

LEGO: A Love Story
Jonathan Bender
Wiley Publishers
296 sider

Hva gjør en godt gift tredveåring som ikke klarer å gjøre sin kone gravid? Jonathan Bender velger i hvert fall en litt uvanlig avledningsmanøver: han begynner å leke med LEGO!

I den selvbiografiske boka LEGO: A Love Story følger vi Jonathan, en frilansskribent som er gift med Kate og som ved en tilfeldighet kommer over en Lego-kreasjon han og faren lagde sammen da Jonathan var ti år gammel. Funnet av den egenkomponerte skyskraperen i miniformat utløser sentimentale følelser hos Jonathan og gir ham umiddelbar lyst til å gjenoppdage gleden ved de små fargerike plastklossene. Faktisk oppdager han at det i USA finnes et helt lite samfunn av menn på hans egen alder og oppover som har samme interesse. De kaller seg for AFOL (Adult Fans Of LEGO).

Planen om å kompensere barnløsheten med Lego-bygging, går ikke helt etter planen. Riktignok bringer lekingen Jonathan nærmere Kate – for hun er en kul dame med sans for guttete leker – men konsekvensen er selvfølgelig at de to stadig blir minnet om alt det man vanligvis gjør sammen med et barn.

Påminnelsen dukker opp i form av små episoder  utover i boka, for eksempel da Jonathan  på pilgrimsferd til Lego-fabrikken i Danmark ankommer Legoland sammen med Kate, hvor de oppdager en park full av små barn i bekymringsløs lek med hverandre. Det dramaturgisk virkningsfulle barnetemaet utgjør dessverre bare bruddstykker av fortellingen, som snarere er konsentrert omkring interessante men uengasjerende beskrivelser av Jonathans soloturer til ulike «Lego conventions» og hans – for å si det snilt – bare delvis vellykkede forsøk på å konkurrere med de beste av Lego-byggerne i AFOL.

Det er vanskelig å fri seg fra forestillingen om at LEGO: A Love Story, med sine mange dialoger, møter med eksentriske Lego-fans og imponerende klossekreasjoner, hadde passet bedre i et annet format. Det er noe med visualiteten i denne fortellingen som ikke makter å nå frem til oss via bokformatet (til tross for et respektabelt antall fotografier). En helaftens dokufilm hadde nok passet stoffet adskillig bedre.

Bokas episodiske fortellerstil er dens største svakhet. For selv om Bender er en sympatisk forteller, er han også åpenbart utålmodig og uten tilstrekkelig evne eller vilje til å samle de tematrådene han selv legger ut, kapittel for kapittel. LEGO: A Love Story gir oss en rekke små observasjoner omkring fenomenet Lego og flyktige møter med Lego-fans.

Jonathan og Kates bekymringer for varig barnløshet viser seg forøvrig å være grunnløse. Og når barnet til slutt melder sin ankomst (Charlotte skal hun visstnok hete), er en av Jonathans første tanker at han snart får en ny venn han kan bygge Lego sammen med(!). Reaksjonen er såpass spesiell at man må konkludere med at Jonathan enten holder sine ekte farsfølelser godt skjult for oss lesere, eller at han har demonstrert en nesten imponerende mangel på emosjonell modning.