«Everyone loves music, especially in the bedroom» kommer det fra høytalerne, og jenta på fanget mitt ser på meg og smiler litt brydd. Hun har smilehull og grønne øyne, og jeg vet at jeg har snakka med henne på fest før, men hvor mye jeg enn vrenger på hukommelsen, klarer jeg ikke å huske hva hun heter, hva hun studerer eller hva vi snakka om sist. «I alle dager,» sier smilehullet nå. «Hva slags verdensproblemer er det du bekymrer deg over? Du slår jo helt krøll på panna, jo!» Jeg forteller henne at hun har smilehull, og hun ler og lener kinnet sitt mot halsgropa mi, og hun har store pupper og runde hofter og er så lite lik Henriette at jeg kunne kyssa henne bare for det.

Dette kan du lese i Ida Zachariassen Sagbergs novelle «Plaster på såret», som i disse dager er tatt med i antologien Løsrivelse. Antologien ble til etter en skrivekonkurranse, og vinnerne ble utropt på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Ida Zachariassen Sagberg er for mange internettbrukere bedre kjent som ziarah, navnet som hun både twitrer og blogger under. Selv sier hun:

– Novella ble skrevet til konkurransen Bokvennen forlag arrangerte, og temaet skulle være løsrivelse. Jeg gikk lenge og tenkte over ordets mulige betydninger før jeg begynte å skrive. Idéen kom da jeg tenkte på det å rive av et plaster. Teksten handler om en gutt i begynnelsen av tyveåra som har hatt en uheldig forelskelse. Han er sint, fortvilt og føler at han spinner litt ut av kontroll, og når han forsøker å rive seg løs fra situasjonen eksen har satt ham i bryter han med sine egne moralske prinsipper.

Hun har studert (og studerer) språk og litteratur, og debuterte i diktantologien Nordnorsk temperament (Kagge forlag, 2001) med diktet «Sol, du er tilbake!».

– Man lærer mye om seg selv når man skriver. Det er viktig å sette av tid og å lage seg gode rutiner. Man må jobbe med ordene sine både på gode og dårlige dager, ikke bare sitte og vente på inspirasjon. Skrivinga er et håndverk og noe jeg jobber med daglig. Jeg elsker å se ordene ta form og bli til noe, og det er fantastisk når teksten plutselig tar ei uventa vending.

På hvilken måte hjelper det å blogge (tvitre) deg i skriveprosessen? Henger disse to måtene å skrive på sammen?
Jeg blogger på ziarah sier – en blogg om litteratur, ispredt små innslag fra min egen hverdag og også noen skjønnlitterære tekster. @ziarah er også brukernavnet mitt på Twitter. Når jeg jobber med kreativ skriving er jeg i mye større grad språkbevisst og jobber masse med detaljer og ordvalg, mens blogginga kan være mye friere; jeg er ikke like selvkritisk og perfeksjonistisk der. Jeg blogger imidlertid mye om litteratur og poesi, og forsøker å dele ett dikt hver tirsdag; det kan ofte gi ideer og tanker som fører til at jeg skriver noe annet. Det å lese er viktig for meg – «good writing in, good writing out», som de sier.