En del karakterer i tegneserier har en tendens til å gå utover hva den originale forfatteren hadde tiltenkt dem. Siden rettigheter og slikt innen tegneserieverden ofte er ganske flytende og sitter hos forlagene, er det mulig for andre forfattere å ta karakteren videre og utbrodere dem. Dette er en ganske spesiell type forfatterskap, og resultatet er ofte en smule rotete. Men i ett tilfelle har det fungert meget bra, og det er i DC Vertigos flaggskip Hellblazer.
We are not children of celestial fuckin’ light, walkin’ arm-in-arm into the Age of Aquarius. We are wankers who wreck the planet an’ piss on each other, ’til half the world’s starvin’ an’ the other half’s busy findin’ new ways to keep from noticin’ it.
Hellblazer-serien, nå med rundt 270 nummer (pluss en rekke spesialutgaver) følger John Constantine, britisk magiker, misantrop og generelt sett drittsekk med et hjerte av gull. Constantine ble først introdusert av Alan Moore i Swamp Thing, men ble raskt spunnet ut i sin egen serie som nå har gått i 22 år. Gjennom disse årene har Constantine gjort det meste, og blitt skrevet og tegnet av en gigantisk mengde personer. Det meste av æren for karakteren bør likevel tillegges Moore, samt de første Hellblazer-forfatterne Jamie Delano og John Ridgeway.
John Constantine har gjort mye i sin karriere. Serien startet (som mye annet på 80-tallet) med en sterk anti-Thatcher linje, og Constantine fortsetter å være anarkistisk og misantropisk. Personen John Constantine er for det meste alt som binder numrene sammen, for handlingen kan variere fra demoner til 40-årsfeiring på et øyeblikk, og bruker en herlig miks av alle kjente og ukjente religioner og kulturer som bakgrunnsmateriale.
Det gjør serien veldig variert, både i tematikk og kvalitet. Et gjennomgående prinsipp er at Constantine nærmest aldri faktisk bruker magi for å løse problemer. Dette er ikke Harry Potter, og all magi har ganske gufne konsekvenser. Constantine prøver derfor å lure sine motstandere, og når han faller tilbake på magien går det ofte dårlig.
Hellblazer er deprimerende lesning. Constantine gjør sitt beste for virkelig å ødelegge sitt eget liv, og han drar med seg venner og familie i dragsuget. Han starter som en magisk versjon av Jackass som søker adrenalinrush ved å bryte alle regler, selv naturlovene, og utvikler seg til en bitter gammel mann uten mange venner eller familie. En morsom vri er at karakterene i serien faktisk eldes i såkalt ”sanntid”, så Constantine startet som 35-åring og er nå 57. Heldigvis har han en niese med visse magiske talenter, så serien kan teknisk sett fortsette i det uendelige selv om mannen er i ferd med å runde 60.
Hellblazer er en svært lang serie av ymse kvalitet, men jeg vil likevel anbefale å starte fra starten med Original Sin. Da får man den beste introduksjonen og et par ganske gode fortellinger om den unge Constantine. Den neste samlingen er ikke like god, men om man holder fram finner man godbiter, særlig i bøkene Dangerous Habits og Rake at the Gates of Hell. Kvaliteten varierer som sagt, men dette er likevel skremmende vanedannende. Og et godt bibliotek bør ha i hvert fall 5–6 av samlingene inne, så det er bare å slå seg løs, særlig nå som sommeren har kommet. Styr derimot unna filmen….
It’s just the way of it, son. We all sell our souls sooner or later.
Trackback/Tilbaketråkk