Svevende

Flight Volume 1
Image Comics 2004

«They’re real. I found them this morning….Or grew them. Whatever»

Jeg liker noveller. Å fatte seg i korthet er en kunst, og en jeg ikke akkurat er en mester av, i hvert fall på papiret. Jeg vet at jeg er i trøbbel når jeg får beskjed om at en oppgave skal være på maks 500 ord. Derfor er jeg fasinert av de som mestrer å si mye med lite. Ikke at jeg ikke koser meg med en god murstein, men de gode novellene gir seg når de er på høyden og forteller deg akkurat nok til at du tar poenget…eller ikke. Potensialet er stort, men også fallhøyden.

Tegneserienovellen er på mange måter et merkelig fenomen. For de fleste lesere er tegneserien synonymt med kortform, men som striper, ikke noveller. Eventuelt har man serier som Fantomet og originale Supermann, men jeg ville ikke kalle hvert hefte en novelle heller. Tegneserienovellen springer ut av tegneserieromanen mer en de klassiske stripene, og det synes. Tegneserienovellen er selvsagt tegnet, og som kjent sier et bilde mer enn tusen ord. En tegnet novelle kan derfor raskt være på bare 4-5 sider, men likevel si svært mye. Dette er både en styrke og en svakhet, og en novelle i tegneserieform er svært avhengig av tegneren. Et bilde for mye kan eller for klumsete kan  ødelegge alt.

Flight volum 1 er selvsagt en novellesamling, om dere ikke alt har gjettet det. 24 noveller av (i år 2004) stigende stjerner innen tegneserier. De får alle prøve vingene og se om de bærer. Med 24 muligheter er det kanskje ikke så overraskende at en del kommer raskt ned på landjorda igjen, for å si det slik….. Jeg føler at redaktøren som satt sammen samlingen ikke gjorde et godt trekk da han puttet 3 av de svakeste novellene først, for å sid et slik.  Det var faktisk  hovedgrunnen til at det tok meg såpass langt tid å plukke opp samlingen, enda jeg har stått og veid den i hånden flere ganger. Heldigvis er det nok av godbiter lenger inne i samlingen, om man bare kommer over førsteinttrykket.

Tematisk sett har alle historiene noe med flygning å gjøre, ihvertfall perifært. Det er en god ide å ha et tema for denne typen samlinger, hvis ikke blir det ofte merkelige overganger. Med tegneserier er slike overganger tilstede i enda større grad, og overgangen fra en stilsert og subtil tegnestil til noe som likner en dårlig Disney kopi er ikke akkurat glatt. Heldigvis er langt på vei de fleste novellene meget lesbare og godt tegnet, kanskje særlig de som ikke har mye å lese på. Tegnestilene og skrivestil varierer vilt, men det er jo noe av sjarmen med en slik samling. Det er vel bare rundt 6 noveller jeg ikke kunne fordra, og dem kan jeg hoppe over neste gang.

Det er en god del gullkorn i samlingen, selv om en del av dem kanskje kunne vært finpusset litt mer. Jeg likte godt I wish av Vera Brusgol, om en tenåring som gror vinger og vurderer å teste dem. Formidable av Bengal er den neste jeg bet meg fast i, mest fordi den virker som en del av en lengre fortelling på godt og vondt, og på grunn av den «festlige» avslutningen. Dessuten liker jo alle zeppelinere.

Chris Appelhans bidrag har ingen tittel, men er tilgjengjeld både godt illustrert, tekstløs og litt feelgood.  Denne novellen minner litt om Up, Pixars nye mesterverk, etter hva jeg hører. Jeg tor likevel at denne har noe dystrere undertoner en hva Pixar vanligvis leverer. Tumbleweed av Catia Chien er skrevet mer som et dikt enn en novelle, og man skal ha tunga rett i munnen når man leser det hun har skrevet. Blanding av tekst og bilde kan fungere fint, men noen ganger er det vanskelig å se hva som er skrevet mellom de noe spesille tegningene. Neste er Fall av samme forfatter. Denne novellen, om du vil, er på kun en side. Likevel er det kanskje den mest kraftfulle i samlingen, og tittelen sier vel alt som trengs ellers.

All time low av Dylan Meconics og Bill Mudron handler om hvordan man overvinner høydeskrekk, mens Migration av Kean Soo handler om å bli forlatt og om å komme seg videre etterpå. Erica Moen snakker ut om tro i Faith, og avslutter samlingen på en positiv tone i Create.

De novellene jeg har nevnt med navn er selvsagt ikke alt som er å finne i denne samlingen. Jeg er kanskje litt vel kresen når det gjelder tengeserier, og flere av de andre er helt klart gode serier av talentfulle forfattere. Likevel føler jeg kanskej at volum 1 av Flight ikke når helt opp til den høyden den forespeiler seg, det hele blir litt svevende og ikke fokusert nok til at det fungerer som en helhet, selv om prosjektet omtales så varmt i den noe mislykkede oppsumeringen av Scott McCloud på de siste sidene. Heldigvis var ikke Image Comics like lunkene i sin holdning, for til sammen 6 volumer av Flight er nå ute, det siste publisert denne sommeren. Det er alltid bra å se at slike prosjekter kan lykkes, og jeg har store håp om at Flight volum 2 overgår 1. Det store sprøsmålet er vel heller når jeg skal rekke å lese den, noveller trenger tid til å fordøyes.