Det hender ofte når jeg er hjemme i Ålesund at jeg må innom biblioteket. Enten fordi jeg vil låne en ny bok, fordi jeg har trengt et sted å sitte og skrive, eller bare fordi jeg liker å være der, i de lyse lokalene med utsikt mot sjøen.
Ålesund folkebibliotek ligger midt i sentrum i samme bygg som rådhuset og kjøpesenteret Kremmergaarden. I disse lokalene har jeg tilbrakt mange timer opp gjennom årene. Fra jeg flyttet til Ålesund som niåring har mamma tatt meg med hit for å låne bøker og filmer. Mens mamma har lest avisen og lett i krimhyllene, har jeg sittet i barneavdelingen og lest tegneserier, eller gått og kikket i hyllene. Etter hvert som jeg ble større, ble biblioteket et naturlig sted å stikke innom også alene. Jeg har lånt min første voksenbok her, og min første bok på engelsk. Her kom jeg for å bruke PC før vi fikk en egen hjemme. Her hang vi som ungdommer etter skoletid, når vi ikke hadde råd til en brus på café. Da jeg ble student, satt jeg på den vesle lesesalen og leste pensum. For hver av livsfasene har jeg hatt nytte av det varierte tilbudet. Og andre Ålesunds-beboere har hatt nytte av det rikholdige utvalget av lettlest-bøker for de som lærer norsk, eller tilbudet om strikkecafé. For ikke å snakke om lokale kunstnere som får stille ut kunsten sin her.
Et folkebibliotek er så mye mer enn bare bøker. Jeg liker å tenke på at det er et hyggelig sted å være uten at det koster noe. Og at det samtidig er et sted hvor vi finner kunnskap, nyheter, skjønnhet, underholdning, sosiale aktiviteter, teknologi, hva enn det er vi trenger. Og hvor vi rett som det er kan ende opp med noe helt annet enn det vi kom for.
Folk kommenterer