Få bøker er vel mer passende å lese i disse hashtag-tider enn Jon Ronsons bok Uthengt: Ydmykelse og skam på nettet. Det er nok av saker der jeg som enkeltmenneske med svært begrenset kunnskap kan dømme og bedømme andres ord eller handlinger, og karakterisere i de ordelagene jeg selv velger å bruke. Sensuren ligger i et tastetrykk, og da kan det fort gå galt.
Jeg skriver ikke bare om «nettrollene», men om hvem som helst som i et betenksomt eller ubetenksomt øyeblikk finner det for godt å definere andres liv ut fra egne kjappe inntrykk. Det er sånne situasjoner og slike mennesker Uthengt handler om.

Den sto i ei hylle på Gardermoen og skrek mot meg, to minutters lesing av skrytet på bokryggen, fem minutters lesing, og alt annet ble lagt til side. Det er to grunner til dette: Først og fremst er Jon Ronson en glimrende skrivende journalist. Han tilhører den nye vin av populærvinteskapelige forfattere i rekken etter Malcolm Gladwell, som skriver om fag som om det var spenningsromaner. Med Uthengt går han høyt ut, og fengsler meg fra første til siste side. For det andre er som nevnt boken meget relevant i disse #MeToo-tider. I akkurat den saken tar vi helt riktig parti for de som er utsatt for urettmessigheter, men det fins tilfeller der vi skal ha tunga rett i munnen – det er ikke alltid vi vet hvem som er urettmessig behandlet. Uthengt viser hvordan det kan foregå:

I strømmen av saker som totalt får oppmerksomhet i sosiale medier og på nyhetskanalene i noen korte uker, før neste sak kommer og overtar fullstendig topplassen, er det kanskje vanskelig å huske Justine Sacco. Sacco var en ung amerikansk markedsfører med 170 følgere på Twitter, og nå var hun på vei til Cape Town. I det hun gikk ombord i flyet på Heathrow, tweetet hun en korttenkt, men selvironisk ment tweet om hvor heldig hun som hvit var som ikke risikerte å få Aids når hun kom fram. Da hun landet i Cape Town 11 timer senere, fulgte flere millionere tweetere gjennom hahtaggen #HasJustineLandedYet ankomsten hennes via Twitter og Facebook. Den uheldige tweeten førte til at hun måtte slette kontoen sin, gå i sjul, og fikk sparken fra jobben etter et massivt press fra twitteratiet. Justine prøvde å være selvironisk, men selvironi gjør seg dårlig på 140 tegn. Selvironi er noe vi unner oss selv, men unådig tillater andre. Det tok henne flere år å normalisere livet sitt og å få seg en jobb igjen. Justine ble uthengt på nett.

Faksimilie fra Mime forlag.

Utgangspunktet for Uthengt var at The Guardian-journalisten Ronson selv ble hengt ut. Ronson var selv en som ikke tok fem flate øre for å si fra hvis han reagerte på noe, og han la ikke mye mellom i de meldingene han la ut. Men det å selv bli offer ga pipen en annen lyd – og gjorde ham nysgjerrig. Boken forteller om en rekke lignende saker, om hvordan de oppstår, hvordan folk som har blitt uthengt takler det, og hva som skjer med de etterpå.

Å bli uthengt handler om at noen tar justisen i egne hender, setter folk opp i gapestokken og henger de ut til spott og spe. I gamle dager var det folkemengden som gjorde det. I dag er det ansiktsløse mennesker på sosiale medier som påtar seg samme rolle, men med langt større rekkevidde en gamle dagers gapestokker.

Jeg har nevnt en svært så aktuell sak litt lenger oppe. Mitt ståsted er at jeg tar parti med de som er urettmessig behandlet, uansett side men først og fremst den svake part. Rettferdighet skal skje. Men hvor raskt  hopper vi ikke bukk over det som måtte være av rettsikkerhet og personvern, med en nesten ukritisk tiltro til egen rettferdighetssans? Det er vel da man skal huske at det er mye galt som har skjedd i rettferdighetens navn. Neste gang er det kanskje du som legger ut en litt ubetenksom tweet, og i morgen våkner du opp med hele verden i kommentarfeltene. Dette er en meget relevant, god og lettlest bok, og om 10 dager kan du kjøpe den for 79 kroner på Mammutsalget.

Jeg har lest den engelske utgaven av boken, og kan ikke uttale meg om det er ting i boken spesielt tilpasset norske forhold.

LagreLagre

LagreLagre