Det er sikkert flere enn meg som har eksamen på denne tiden av året og det er sikkert flere enn meg som går seg bort på internett istedenfor å lese pensum. Men prokrastinering trenger ikke være bortkastet. Jeg har til slutt bare måtte gi opp forsøket på å bli kvitt denne adferden helt og heller godta at min arbeidsmoral og konsentrasjonsevne ikke er helt der den burde være. Jeg synes man kan gi seg selv lov til å prokrastinere litt med god samvittighet, så lenge man får med seg nøkkelordet ”litt”. Det viktigste er å prokrastinere på en smart måte, kanskje ikke kaste bort hele dagen på å se på bilder av kattunger eller valper. Her er noen litteraturrelaterte prokrastineringstips.
Du har kanskje ofte tenkt at du helst burde lest flere klassikere, fått litt mer kunnskap om forskjellige forfattere eller romaner, kanskje lest noen analyser, litt litteraturhistorie, men du har ikke tid og det er litt tungt å begynne med når man kommer sliten hjem fra skole eller jobb. Da vil jeg tipse deg om en youtubekanal som heter CrashCourse. Konseptet går ut på at to brødre Hank og John Green holder miniforelesninger om forskjellige emner; alt fra biologi, til historie, til kjemi, til psykologi og også litteratur. Jeg synes de er veldig flinke til å forklare på en enkel måte uten å simplifisere det så mye at det bare blir synsing, eller i alle fall ubegrunnet synsing, noe som ofte er faren med korte introduksjoner til historie og litteratur. På denne bloggen har jeg kanskje bare lov til å anbefale litteraturdelen av kurset, men hadde dette vært min private blogg ville jeg rådet deg til å ta en titt på de andre emnene også.
Det neste prokrastineringstipset er dikt, både generelt og spesielt. Hvor gøy er det ikke å oppdage ett eller annet nytt når du egentlig burde repetere ting du egentlig burde kunne. Jeg liker nesten bedre å høre forfattere lese sin egen dikt enn å lese dem selv, mange har sin helt særegne måter å fremføre på. Den jeg vil trekke frem her er Jim Carroll. Jeg oppdaget han ved et uhell en kveld ”The Basketball Diaries” gikk på tven. Jeg ble så fasinert over fortellerstemmen i filmen og skjønte fort at den måtte være basert på en bok, så jeg slo den av for heller å lese den istedenfor. Boken handler om en ung gutt i New York som roter seg bort i diverse rusmiddler og kriminalitet, denne tematikken er kanskje spennende for mange, men det er ikke det jeg først og fremst liker ved den. Jeg liker heller hvordan han tenker om tingene enn hvilke ting han tenker noe om. Jeg synes han maler fine bilder i hjernen min mens jeg leser eller hører han, både i «The Basketball Diaries» og i poesien hans. Han fremfører tekstene sine på en veldig kul måte, veldig muntlig og friskt. Jeg liker stemmen hans, litt sånn knarkete New York-aksent.
Det finnes en samling med tekster på Spotify som heter Praying Mantis med både korte historier og dikt. Jeg liker veldig godt Tiny Tortures, fin laid back latterliggjøring av ”kunsten”.
Eller så går det jo an å se denne.
(Lykke til med eksamen alle sammen!)
Mvh. Linda
Folk kommenterer