Jeg liker Kindle’n min. Den har et fint, rødt cover med innebygd lampe, og den får plass i alle veskene mine. Da jeg før måtte vente på at engelske bøker skulle komme i posten, er jeg nå bokstavelig talt bare noen tastetrykk unna. En annen fordel er at man kan få bøker helt gratis. Det er en jungel av bøker som koster 0.00$, men mye av det er, ehm, ikke min greie. Jeg klikket meg derfor videre til klassikerne, og da jeg var ferdig hadde jeg lastet ned 11 bøker. Alt gratis.
Jeg er spesielt fornøyd med The Great Gatsby og en illustrert utgave av Dead Souls av Gogol. Gatsby har en spesiell plass i hjertet mitt, men forsvant dessverre i en pappeske under forrige flytterunde. Nå har jeg den elektronisk, på trygg avstand fra flytteesker. Jeg liker boka så godt at jeg tillot meg å bruke åpningssitatet i en akademisk oppgave (Fitzgerald 1925:1), med stor suksess.
I et anfall av ungdommelig overmot lastet jeg også ned War and Peace. Jeg er ikke så bekymra for lengden, men Tolstoy kan være litt forvirrende. I løpet av de første sidene introduseres en hel haug med personer, og de fleste har i hvert fall et kallenavn. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, men jeg har også juksa litt. Jeg er ikke ferdig med første kapitel, men foreløpig ser jukselappen min sånn ut:
Håndskriften min har tapt seg siden barneskolen. Jeg har skrevet om Tolstoy før, og vet at han ikke er subtil. Så langt går det mye i dialoger som skal introdusere alle personene på en gang, og det kan bli litt mye. Men jeg vet jo at det kommer til å bra. Jeg vet jo at jeg kommer til å elske det. Og skulle ikke komme lenger enn Annas fest med eliten i St. Petersburg, så har jeg ikke tapt penger.
Folk kommenterer