Hei i varmen! Langlista til Man Booker Prize er ute, og ser slik ut:
To Rise Again at a Decent Hour, av Joshua Ferris
The Narrow Road to the Deep North,Richard Flanagan
We Are All Completely Beside Ourselves,Karen Joy Fowler (sjekk ut Kristins omtale av den!)
The Blazing World,Siri Hustvedt
J, Howard Jacobson
The Wake,Paul Kingsnorth
The Bone Clocks,David Mitchell
The Lives of Others,Neel Mukherjee
Us, David Nicholls
The Dog,Joseph O’Neill
Orfeo,Richard Powers
How to be Both, Ali Smith
History of the Rain,Niall Williams
I år kunne forfattere fra hele den engelskspråklige delen av verden bli nominert. Av 13 nominerte er det bare 3 kvinner. 3! Det vil jeg at du skal tenke på mens du tar en ny slurk av isteen. Er det ikke vilt urettferdig? Denne langlisten viser hvor kort vi har kommet. Den formidler at det er menns historier og perspektiver som er viktigst, og det stemmer jo ikke. Dette er rett og slett ikke godt nok, og jeg er veldig skuffa.
Jeg er ikke helt enig, det er ikke bare slik at kvinnene er blitt oversett og at vi «ikke er kommet lenger». Det som har skjedd det siste året er jo faktisk motsatt, kvinner har dominert på de store bokprisene. Av 6 bøker på Bookerprisens kortliste ifjor, var fire skrevet av kvinner (og kvinner vant Bookerprisen, Nobelprisen og Pulitzerprisen). Ingen protesterte da at menn var blitt oversett. Jeg er absolutt enig i at kvinnelige forfattere fremdeles blir møtt med stereotyper og diskriminert i forhold til menn, og jeg tror det gjelder kvinner innen alle nivåer av forlagsbransjen. Men du går litt for hardt ut. Bildet er mer nyansert og er ikke så «vilt urettferdig» som du tegner det.