Jennifer Egan
Den svarte boksen
(Oversatt av Kyrre Haugen Bakke)
Oktober forlag, 2013
Jennifer Egens twitterroman «Den svarte boksen» er interessant både som tekst og som prosjekt. Gjennom en rekke twitterbeskjeder som ble utgitt sommeren 2012 forteller Egan en oppdelt historie der den evige overvåkningen står i sentrum. En utforskning og behandling av overvåkningssamfunnet, et samfunn som nettopp manifisterer seg i fragmenter på det overvåkede og uforutsigbare internettet.
Leseren blir trukket med mellom twitterlinjene, ved å få lov til å innta rollen som det eneste medvitende vitne til den kvinnelige protagonistens overvåkningsprosjekt. Hun forteller om hvordan en Skjønnhet skal te seg. Om hvordan man skal flytte blikket riktig i store selskaper. Og om hvordan man aktiverer opptakeren man har plassert innerst i det ene øret. Hun er en ung skjønnhet, hun er amerikaner, og hun er for tiden spion.
Som amerikanere setter vi menneskerettigheter over alt annet og kan ikke godkjenne at de krenkes.
Når noen truer våre menneskerettigheter, blir det imidlertid nødvendig med et noe større slingringsrom.
Følg instinktene dine, men vær samtidig klar over at vi må – og kommer til å – etterleve våre prinsipper.
En kvinne med en sprellende unge på den ene armen vil muligens få problemer med å sikte inn skytevåpenet med den andre.
Formen er essensiell, og får noen ganger lov til å overtrumfe innholdet. De evige oppdelte setningene fører til at man leser raskt og oppdelt – og leseren blir dermed tvunget til å lese på den samme måte som protagonisten agerer. Raskt, overvåkent – og med evnen til å lese situasjonen utenfra. Lengre språklige og poetiske utfoldelser er rensket vekk. Fokuset ligger på den nære fremtids handlingsrom – et handlingsrom som involverer mektige menn, høye hæler og pistoler.
Ved å utstyre den unge spionkvinnen med kamera i øynene, alarmer bak kneskålen og opptakssystemer i øret blir hun en fysisk kropp som er tett forbundet med det tekniske. Hun er en blackbox – der hennes kropp kun er et redskap, der den viktige informasjonen ikke ligger i hennes hjerne, men i utstyret hun bærer under huden som en naturlighet.
Husk at dersom du skulle dø, vil liket ditt for oss være en gullgruve av informasjon.
Husk at dersom du skulle dø, har du likevel seiret, rett og slett fordi du har klart å overgi din fysiske person i våre hender.
Båtens bevegelser i sjøen kommer til å minne deg om en vugge.
En liten kort twitterroman – som ikke klarer å begeistre meg helt, men som evner å sette overvåkelsessamfunnet i perspektiv både gjennom form og innhold. En fin bok til bussreisen, der man sitter blant alle kameraene, mellom alle twitterprofilene, mellom alle spionene.
Folk kommenterer