Bokmerker & Musikken

Uke 12 (starter 16. mars) har vi kasta oss ut i en såkalt temauke, og temaet vi har valgt er musikk.
Alt som postes denne uka vil ha en eller annen finurlig kobling til dette temaet. I den forbindelse tenkte vi det var på sin plass å fortelle litt om vårt eget forhold til nettopp musikk. Så er det jo også en fin anledning til å bli litt kjent med noen av oss i dagens redaksjon. Noen har hoppet ut i andre eventyr og dermed har nye skribenter kommet til. I dag består altså redaksjonen av John-Aksel, Ingrid, Linda, Mari, Maren, Gina og Lena. Kristin har konvertert til podkast-sjef, bort fra tastaturet og nærmere mikrofonen.

Spørsmålene vi stiller (og besvarer) i dag, er følgende:

– Hvilket forhold har du til musikk? Spiller du selv? Lytter du? Går du på konserter? Er du vinylentusiast?
– Beste konsertopplevelse? (Lov å nevne flere)
– I listemaniens gullalder må vi selvsagt vite: hvilke fem album kunne du ikke greid deg uten?
– Ser du noen naturlige koblinger mellom musikk og litteratur? Står musikk sentralt i noen av favorittbøkene dine?

 

Lena

En høst i mine barneskoledager bestemte jeg meg for å begynne å spille kornett. Jeg hadde hørt Ole Edvard Antonsen på repeat noen uker og var klar som et egg for å lære noen kjappe grep før jeg kunne bli med ham ut på turné i den store verden. Det å spille som ham viste seg å være hakket mer komplisert enn som så, og uka etter var stolen min i øvingsrommet tom. Med en karriere innen førskolepedagogikk, har jeg hatt min andel sangopptredener, men jeg tror alle involverte nok er enige om at jeg egner meg best som publikum. Den rollen er jeg også svært fornøyd med selv. Musikk kan gjøre meg hoppende glad, tankefull og filosoferende, trist eller sentimental – det finnes ingen begrensninger for hvor i følelsesspekteret en sang kan lede meg. Og: musikken sender meg tilbake til steder jeg har vært, epoker i livet som nå er forbi.

Highasakite, Rebekka Karijord og Lissie er artister jeg har sett spille mange ganger, og som jeg aldri blir lei verken av å lytte til eller se spille live. Fikk også sett Taylor Swift i Adelaide/Australia for noen år tilbake, hun var helt fabelaktig. I Chicago i fjor var jeg så heldig å se HAERTS & London Grammar, det var en helt rå oppvisning i stemmemagi.

Umulig å velge bare fem album selvfølgelig, kunne lett nevnt 50, men hvis jeg tar utgangspunkt i nuet, blir det:

• Hanne Kolstø: FlashBlack
• Laura Marling: Once I Was An Eagle
• The Staves: Dead & Born & Grown
• Håkon Kornstad: Symphonies In My Head
• Rebekka Karijord: Music For Film and Theatre

Gull ganger fem!

Det er mange koblinger mellom musikk og litteratur, for mange til at jeg kan liste dem opp her. For meg har god litteratur ofte en slags musikalitet i seg, enten man kjenner det i rim eller i rytme, ser det i strukturen på teksten eller hører det når man leser en tekst høyt. Jeg fascineres også av sangtekster, og den enorme krafta som ligger i en sang som er velkomponert både i melodi/sound og i tekst – lite kan sende meg så av gårde inn i en egen verden som det.

 

Maren

Jeg kan spille Dumb ways to die – en australsk reklamesang som handler om hvor dustete det er å leke på togbaneskinner – på ukulele, men bortsett fra dét så kan jeg dessverre ikke spille noe særlig. Men jeg lytter en del, da. Og jeg er veldig glad i å gå på konserter. Før pleide jeg å stå helt foran og danse, nå sitter jeg gjerne helt bakerst og skriver og ser ut som at jeg ikke hører etter (men det gjør jeg jo! Selvfølgelig gjør jeg det! Det er bare det er så utrolig mye lettere å skrive når man er på konsert, av en eller annen grunn. Tror det er noe med kombinasjonen Mange fremmede mennesker + musikk + lys + lyd som overdøver mine egne kritiske innvendinger til teksten jeg skriver.)

Beste konsertopplevelse? Hm. Vanskelig. Jeg tror det står mellom Knusten og Ludvisen på Øya, Regina Spektor i Riga og Tori Amos på Sentrum Scene. NEI, jeg bare tuller, nå kom jeg plutselig på Susanne Sundfør i Nidarosdomen. Herregud. Dét var en opplevelse.

Fem album som jeg trenger i livet mitt (bare fem?! Hvilken sadist har laget disse spørsmålene?):

• The Beatles – Sgt. Pepper’s (Klisjé, jeg vet det, men sånn er det nå engang.)
• Neil Young – After the Gold Rush
• Regina Spektor – Far
• Rudolf Nilsen – På Stengrunn
• Kent – Våpen & Ammunition

Musikk og litteratur: Jeg synes det er unaturlig å lage et klart skille mellom musikk og litteratur. Musikk kan fortelle historier og formidle stemninger på en like god måte – og ofte vel så effektivt – som bøker kan. Og det er en del musikktekster der ute – les Ole Paus, les Tom Waits og Kathleen Brennan, les Annika Norlin, osv, osv, osv!– som kunne stått på egne bein som litteratur helt uten problemer, dersom musikken ble borte. Og samtidig: jeg tror ikke det finnes god litteratur som ikke også har en musikalitet. Språket er jo musikk. Om man stripper det vekk og bare sitter igjen med narrativet – er det da fremdeles litteratur?

 

Jeg spiller selv, for fryktelig lengesiden tok jeg diplom 2 i piano ved musikkskolen og av og til spiller jeg fortsatt. Klassisk skolert og ikke alt for flink til å øve, så det har blitt veldig mye sjeldnere med årene. Jeg hører derimot mye på musikk og har nesten blitt avhengig av å ha noe surrende i bakgrunnen om jeg er alene. Det var mye konserter da jeg bodde i Trondheim, men det har blitt mindre av det og. Mindre aktiv lytting også. Mer sånn passivt.

Beste konsertopplevelse, den har jeg faktisk tenkt mye på! Gledet meg til å bli spurt om det. Jeg har 3 – Kings of Convenience i Storsalen på Samfundet under UKA 07, det var magisk og god steming. Kråkesølv i Vår Frues Kirke som nattkonsert under PSTEREO festivalen i Trondheim, god steming, sokkelesten, kaffe og folk utover hele kirkegulvet. Team Me under PSTEREO festivalen, en enorm spilleglede, masse liv og bra folk.

Jeg innser at jeg ikke er noen album person, med unntak av at jeg aldri ville vært foruten Motorpsycho sitt (som også var en helt sinnsyk bra konsertopplevelse, sær og fin og kos). Ellers er det enkelte sanger som jeg føler har vært viktige for meg på ulike tidspunkt i livet og som jeg vil ta med meg videre: Nico & Vinz med Am I Wrong, Karpe Diem feat. Yosef Påfugl, Diaz med Mitt Stille Vann,

 

Ingrid
Jeg kan spille piano og gjør det en gang i blant. Jeg hører på musikk stort sett hele tida, men liker best å ha det på øret når jeg er ute og går og det er fint vær. Eller stygt.

Jeg har vært på mange bra konserter, men den gangen jeg så Brandon Flowers på en festival i Spania og hadde glemt at jeg likte han, og jeg sto med en venninne og hver vår bøtte mojito, følte jeg at jeg ble frelst der, under den spanske sommersol.

Jeg er ikke en renspikka albumperson, egentlig, men det er et par stykker jeg liker veldig godt, som:

– Boxer av The National
– Graceland av Paul Simon
– I’m Wide Awake It’s Morning av Bright Eyes

I henhold til både bøker og musikk er jeg veldig glad i en god tekst, og jeg liker veldig godt når en sang også forteller en god historie. Jeg har også lest en del bøker som bruker musikk som virkemiddel og det synes jeg ofte funker utrolig godt. Gode eksempler på det er Carson McCullers sin The Heart is a Lonely Hunter og Richard Powers’ The Time of our Singing.

 

Gina

Har spilt klassisk piano i åtte år, men var ganske talentløs musikalsk sett. Var derimot en racer på å lese noter! Var ikke spesielt opptatt av musikk i min ungdom, det gikk mest i bøker. På folkehøyskole med musikkfokus var det mange som himlet med øynene av musikksmaken min og jeg begynte å åpne øynene for alternativ musikk. Men det var først da jeg ble kjent med kjæresten min for tre år siden at mitt forhold til musikk virkelig ble radikalt endret. Fra å være en intetanende, radiolyttende mainstreamer, har jeg nå et bevisst forhold til musikk. Musikken får en stadig viktigere plass i livet mitt, og de fleste større eller mindre hendelser i livet mitt har et medfølgende lydspor. Før ble jeg sliten av å høre et album, nå går jeg ikke en dag uten musikken. Jeg lytter som regel passivt, jeg elsker å ha musikken inkorporert i hverdagen. Jeg kan crave en spesiell låt og bli opphengt i sanger som jeg hører igjen og igjen. Og igjen.

Jeg er ingen stor konsertgjenger, men Bon Iver med en venninne i Antwerpen for et par år siden var intenst. Smilte meg gjennom hele konserten med tårer i øynene og gåsehud. Da jeg vant billetter til Festspillene i Bergen var jeg på Efterklangkonsert med KORK i Grieghallen. Det var to dager til eksamen, men den glemte jeg fort der jeg satt på første rad. Hvilke album jeg ikke kan klare meg uten går veldig i perioder. Akkurat nå kan jeg ikke leve uten Trouble Will Find Me med The National, Lost In The Dream med War on Drugs, Atlas med Real Estate, Paracosm med Washed Out og Timber Timbre av Timber Timbre. Og jeg ville heller gitt fra meg høyre nyre enn å leve uten Bon Iver av Bon Iver, det albumet er en del av meg. Jeg er opptatt av intertekstualitet i bred kulturell forstand, og liker bøker der musikken er inkorporert eller låter basert på bøker. Har nettopp laget en egen spilleliste om bøker (og Berlin) her!

 

Linda
Jeg prøver med jevne mellomrom å lære meg og spille piano, gitar og ukulele, men det varer ikke lenge av gangen. Og jeg synger ikke så mye i dusjen, jeg tror biler er mer min greie, jeg liker å synge mens jeg kjører. Jeg hører mye på musikk, ofte når jeg går tur, tar trikken eller trener. Jeg hører på de fleste sjangere så lenge det er bra og jeg likte veldig godt å gå på konsert før. Jeg liker det fortsatt, men litt av engasjementet er borte. Jeg var ofte en av dem som sto foran og hoppa, dansa eller forvilla meg inn i en mosh pit, nå tenker jeg oftere og oftere på at en klappstol hadde vært ganske kjekt å ha. Det er vel første tegn på alderdom, er det ikke? Men jeg har hatt mange veldig bra konsertopplevelser. For å nevne noen: Patti Smith, Silver, Iron Maiden, Kaizers Orchestra og er det lov å si det Oslo Ess med milevis av ironsik distanse? Og ja, jeg hadde en vinylperiode og er kanskje fortsatt entusiast, men det er jo ikke akkurat den mest praktiske måten å spille av musikk på.

Fem album jeg ikke hadde greid meg uten akkurat nå:
– Leonov av Leonov
– Black Vodoun Space Blues av Pirate Love
– The Missing Peace av D-Maub
– Undeceived av Extol
– The Wild Hunt av The Tallest Man on Earth

Musikk og litteratur har jo mange likheter og er kanskje uttrykk for noe større begge på en måte er undersjangre av, men jeg er ikke så veldig opptatt av koblingen mellom dem. Når det er sagt så ser jeg mer etter litteraturen i musikken enn musikk i litteraturen. Name-dropping av plater og artister i bøker synes jeg alltid virker påtatt og litt kleint, men tenkning rundt musikk generelt i bøker kan ofte funke.