• Perspektiv. Når du er syk, er det fint å se at noen har det verre enn deg. Og tro du meg. Alle i Wuthering Heights har det verre enn deg. Når det er på tide å dukke ut av boken for å ta dagens dose hostesaft, kommer du til å trøste deg med at dine problemer tross alt går over. «Mannen jeg elsker har ikke hengt hunden min i et tre for moroskyld eller for å understreke hvor lite jeg faktisk betyr for ham, jeg føler meg bare litt pjusk i dag.» Dét er oppmuntrende.
• Naturopplevelser. Noe av det aller beste med høsten, er den storslagne naturen. Det er trist å måtte gå glipp av verdens beste utendørsshow bare fordi at du er syk. Om du ikke kan komme til vær og vind, får vær og vind pent komme til deg. Naturen i Wuthering Heights er ikke et bakgrunnsteppe, men en karakter.
• Språket. Språket i Wuthering Heights er så fint at man blir glad av å lese det. Dét er det naturligvis når du er frisk også, men du kan sette pris på det på en helt annen måte når du er syk; godt språk fungerer nemlig litt som å ta en god og varm dusj: du føler deg umiddelbart litt bedre. Det er fort gjort å kjenne at du råtner bort når du er syk, med rennende nese og øyne, hår til alle kanter, svette t-skjorter, papirtørklær i store hauger på gulvet og halvspiste posjoner av søppelmat stående rundt omkring (fordi du ikke har energi til å lage deg noe som faktisk er sunt.)
  Hvis du tilsetter søppeltv så kommer råten til å trekke helt inn i hjernen din. Vær litt grei mot deg selv: les noe som er bra.
• Konstruktivt. Når du er syk, får du gjerne ikke gjort så mye konstruktivt. Det er begrenset hva man kan få til fra sofaen. Benytt i det minste anledningen til å lese en av de bøkene som står på sånn cirka alle «bøker du burde lese før du dør»-lister som noensinne er skrevet.
• Kate Bush. Å lese Wuthering Heights gir deg en ypperlig unnskyldning til å se på Kate Bush-musikkvideoen. EMI ville at hun skulle gi ut en annen låt som førstesingel fordi «Wuthering Heights er for rar og kommer til å floppe», men Kate, som bare var nitten år gammel, nektet å høre på plateselskapet. Hun insisterte, og fikk det til slutt som hun ville. Hun var vanvittig pen, men gikk ikke med på å ha en ordinær «se-jeg-står-bare-her-og-er-fin-å-se-på»-musikkvideo; hun hadde egne visjoner, og mulige salgstall fikk ikke påvirke dem i den ene eller andre retning. Singelen tok over verden, EMI måtte spise ordene sine, og det er ingen som sier at Kate ikke kan lage musikk bare fordi hun danser rart i videoen sin. Hvis hun kan slå igjennom i pornopopbransjen ved å danse rytmisksportgymnastikk-eurytmi iført heldekkende bestemorkjole og røde strømpebukser, så kan du gå på matbutikken med rennende nese og pysjbukser. Girl power!
  (Hei, Bokmerkers mannlige lesere: dere kan også få gå på butikken uten å se bra ut. Det var ikke meningen å være eksluderende. Men feminisme er bra for alle.)
  En funfact er forresten at Kate Bush er født på samme dag som Emily Brontë: 30. juli.
• Te. Det går ikke an å lese Wuthering Heights uten å drikke te. Og det går ikke an å drikke te uten å føle seg litt bedre.
• Smil. En ting som gjerne blir undervurdert eller til og med fullstendig glemt når man snakker om Wuthering Heights, er hvor vittig den er iblant! Når du er syk er det fint å ha noe du kan smile skjevt av. Wuthering Heights er perfekt når du er forkjølet, fordi den er morsom uten å være hylende hysterisk (du slipper altså å le på deg et hosteanfall.)
  Hovednarratøren, Mr Lockwood, minner om Woodehouse sin Bertie Wooster. Hurra!
• Skikkelig raseri. En velformulert tordentale kan være en real energiinjeksjon, og det er ingen som blir så forbanna som folk blir i Wuthering Heights. Når du ligger der og føler deg svak og skrøpelig, er det godt å ha noe å hytte med nevene til. Som ikke er kommentarfeltet på Dagbladet.
• Relasjonene. Relasjonene mellom karakterene i Wuthering Heights er noe av det beste med hele boken. Alle følelser er så veldig inderlige, uten at personene blir pappfigurer eller endimensjonale av den grunn. Det er kanskje mest nærliggende å trekke frem de romantiske forholdene, men Wuthering Heights er så mye mer enn det! For eksempel er det et far-datter-forhold som er så rørende at… bare les det, okå? Les det. Det er så mange sterke følelser og gode dialoger at jeg blir helt paff. Du kommer til å bli så ivrig etter å komme deg ut i verden der du kan tyvlytte på folk på bussen og kafeer og møte folk og snakke med mennesker at du kommer til å bli frisk en dag tidligere enn du ellers ville blitt. Banna bein.
• Underholdning. Wuthering Heights er den perfekte blaning av guffengotisk, trist, provoserende, vakker, romantisk, vittig, politisk, hyggelig og uhyggelig. Du kommer ikke til å kjede deg. Du kommer til å få en hel masse å tenke på, uten at det slår energien helt ut av deg; historien er nemlig superspennende, så du drives hele tiden videre, sidene flyr, du får ikke tid til å dvele ved alt du kanskje synes er vanskelig eller forvirrende. Wuthering Heights inneholder så mye at det ikke gjør noen verdens ting at du må holde deg for deg selv et par dager.
• Heath Ledger. Å lese Wuthering Heights gir deg et påskudd til å se på bilder av Heath Ledger. Han var oppkalt etter Heathcliff. At hans søster heter Kate, oppkalt etter Cathy, trenger vi ikke tenke noe særlig mer på, synes jeg… At han dessuten døde før han rakk å spille Heathcliff, er også noe du ikke burde plage det vesle hodet ditt med når du allerede er syk og emosjonell.
  

  Hallo. Hvor perfekt hadde ikke denne mannen vært i rollen som Heathcliff.

  Okå, så blir du kanskje ikke fortere frisk av å se på Heath Ledger, men jeg nekter å tro at det kan skade.

God bedring, god lesning, og god høst!