Postcards from the boys
Ringo Starr
Chronicle Books LLC, 2004

Jeg elsker postkort.
At formatet er såpass lite, tvinger skribenten til å være forholdsvis kort og konsis. Det er en mer personlig kommunikasjonsform enn sms og mail, fordi man får med håndskrift og kanskje til og med små, håndtegnede illustrasjoner.  Jeg liker også impulsaspektet ved postkort; hadde man hatt noe stort og viktig på hjertet, ville man ringt eller sendt brev eller kanskje til og med gått på besøk til meldingsmottaker, men postkortet er arenaen for ”jeg tenkte tilfeldigvis på deg”, eller til og med ”jeg tenker på deg hele tiden”. Om man bruker postkortet riktig, kan det fort bli litteratur av sånt.
Noe annet jeg elsker, er The Beatles. Så da jeg oppdaget at Ringo har gitt ut en samling av alle postkortene han har fått av John, Paul og George, følte jeg det som at jeg hadde vunnet en eller annen konkurranse jeg ikke visste at jeg deltok i.

Boken gir en ny følelse av å faktisk bli kjent med The Beatles. Vi får se hva slags postkort de kjøpte (nakne damer, pusekatter, hundevalper, kunstportretter, tasmanske djevler, etc), vi får se små, rare rebuser og uleselige håndskrifter, tusjhjerter og råd og vink om hvilke låter som burde spilles inn – og hvordan. Ringo bidrar med bakgrunnshistorier og digresjoner under hvert eneste kort (noe som i enkelte tilfeller er helt nødvendig; av og til skjønner man verken håndskrift eller internvitsene, men vår forteller prøver så godt han kan å forklare.)
Vi får et innblikk i hvordan bandlivet var:

og hvordan guttene hadde det på et mer personlig plan:

Postcards from the boys har kanskje et par sider for de… spesielt interesserte. Med dét mener jeg at det rett og slett er vanlige, ”kjedelige” turistpostkort, som kanskje ikke kaster noe nytt lys over hvordan du skal tolke Beatlestekster, eller støtter de sinnssyke konspirasjonsteoriene om at Paul egentlig er død, eller på annet vis er banebrytende. Resten av sidene er imidlertid veldig fine. Og dessuten: er du først en sånn en som kjøper Postcards from the boys, tror jeg nok at du, sånn som jeg, vil få stor glede av hele greia. Det finnes tross alt ikke noe sånt som ”vanlig, kjedelig” når det er signert Paul, John eller George, gjør det vel?

P.s: Dersom du ikke klarer å oppdrive Postcards from the boys i umiddelbar fremtid, men fikk fryktelig lyst til å lese fremmede menneskers postkort, anbefaler jeg å lese postsecrets enn så lenge. Lite Beatles, men tilgjengjeld er håndskriftene ofte enklere å tyde.