Internspøken som ble bok

Frå Ragnar til alle. E-post i utval

Ragnar Hovland

Samlaget, 2013

Artig idé, dårlig gjennomføring.

Fra 2000 til 2009 jobba Hovland som litterær konsulent i Samlaget rundt to dager i uka. Det var nok i overkant mange kontordager, for det kan se ut som han brukte mye av tiden på å sende e-poster til alle i Samlaget. Han skrev blandt annet en forbrukerspalte, lokalnytt fra Luster (og noen ganger fra Jølster, for de av dere som vet hva forskjellen er), pungdjevelspalte og hjertesukk fra «Ragnar Hovlands fråværsassistent». Av og til dukker det også opp en stille bønn til forfatterspirer:

Eg trur mange frustrasjonar her på forlaget kan unngåast dersom ein sender ut eit rundskriv til forfattarane om at dei må skrive betre

og

Eg lurer derfor på om det kan gå eit rundskriv til forfattarane (også dei potensielle) om at dersom dei på død og liv skal ha med spying i bøkene sine, så dei nøye seg med å antyde det. (…) Ikkje male det ut i det uendelege.

Dette ville vært hysterisk morsomt i 2008, men i 2013 fungerer det ikke helt. Det er dessverre litt for langt mellom høydepunktene.  Det blir morsommere mot slutten, men da ser det ut som om Hovland har mistet litt av dampen.  Boka blir markedsført som en bok til fansen så de kan få «innblikk i ein httil skjult del av forfattarskapen». Jeg er Hovland-fan, men jeg synes det ikke fungere så bra samlet. Kanskje det kunne vært kommentert av noen? Kanskje noen av e-postene han fikk tilbake kunne fått plass? Da tror jeg at vi som ikke jobbet  i Samlaget også kunne ha vært med på spøken.

Frå Ragnar til alle er en tidsvis morsom bok, som synes å være rasket sammen på kort tid. Samtidig var det fint å lese en bok som ikke prøver å si noe stort og viktig om verden, men noe lite og uviktig om Jølster og pungdjevler. Og det er fint for en stressa masterstudent å ha på nattbordet.