Da jeg var 9 fikk jeg Julemysteriet av Jostein Gaarder i posten av Bokklubbens Barn. Det er den fineste adventskalenderen jeg har. Et kapittel hver dag, om Joakim som får en helt spesiell adventskalender, og om en helt spesiell julefortelling som går fra vår tid og helt tilbake til den aller første julen.

Gammel og slitt utgave av Julemysteriet

I hvert kapittel åpner Joakim en luke i kalenderen sin, og i hver luke ligger det en bitteliten sammenbrettet papirlapp med hver sin bit av en stor historie. Historien om jenta Elisabet som forsvinner fra moren sin under en julehandel, om tida som går baklengs og hennes reise tilbake gjennom historien til den dagen da et barn ble født i Betlehem.

Julemysteriet er en slags moderne versjon av Juleevangeliet, den har mange av de samme ingrediensene, men i en moderne setting. Lille julaften kan vi lese at keiser Augustus har beordret at det skal føres manntall. Elisabet og følgesvennene hun har funnet på veien sin tilbake gjennom tiden skriver seg inn, engler og gjetere, vismenn og Elisabet – og hun fører også inn sauene, om enn litt bekymret for at Keiser Augustus «skulle bli sint for at hun hadde klusset med manntallet hans.» Det er gjenkjennelig og morsomt, og ikke minst spennende.

For hver dag åpnes en ny luke i historien, og jeg husker fra de aller første gangene jeg leste den, at jeg gledet meg så enormt til å få vite hvordan det gikk med dem. Med Joakim som gjemte kalenderen sin for foreldrene sine, og med Elisabet som forsvant fra moren sin, men som fant alle de andre rare menneskene på sin vei.

Jula er barnas høytid, sier man. Min farmor sa i alle fall det. Jeg får fortsatt sjokoladekalender av mamma, og fortsatt forespørsler om ønskeliste fra tanter, onkler og foreldre, selv om pakkene er mykere og mer praktiske enn da jeg var liten og velta meg i leker og fargeblyanter etter at alt var pakket opp. Jula er annerledes nå som jeg er voksen, og det som har forandra seg kanskje aller mest er at jeg setter så mye større pris på adventstida enn på selve julaften. Det er ventinga som er finest. Forventningene og kilinga i magen. Og Julemysteriet er kanskje det jeg gleder meg mest til å sette i gang med. For 16. gang, and counting… Bare 1 dag igjen nå.