Jeg har jo en del venner som skriver, og nå har enda en av dem kommet med noe alle som ikke kjenner dem også kan få lov til å lese. Jeg kan selvfølgelig skrive at jeg elsker den lille singelen og at det er noe av det fineste jeg har lest i år, og det er sant, men jeg kjenner jo Miriam så godt, jeg kaller henne til og med bare Miri og ringer til henne hvis jeg gråter, da kommer hun på besøk og trøster. Vi drikker oss fulle sammen og ser på film sammen, vi går turer sammen og prater om livet, litteraturen og andre löjliga saker – og nå er noen av diktene hennes samla mellom to små permer i en singel som heter Vi kommer i fred. Så ja, dette er vel reklame, og ikke en objektiv vurdering, men la meg gi dere en liten smakebit, så kan dere vurdere selv:

T minus 2 uker, 5 dager, 6 timer

det koster 605 499 kroner
å reise dit jorda slutter og verdensrommet begynner
da er du 100 000 kilometer over havet og alle du kjenner
mannskapet skrur av motorene
de viser deg et vindu der du kan velge å se ut
på det sorte de kaller verdensrommet
eller det lysende blå vi kaller hjemme

du legger hånda mot glasset
der nede er alle du kjenner og har kjent
selv de du ikke har nummeret til lenger
de som har flyttet vekk
ut av hodet ditt
samtalene dine
byen din
de er der nede alle sammen
du legger hånda mot glasset
og jordkula er så liten at den forsvinner bak
tenk
du kan krumme fingrene rundt
alt
putte det i lomma

Hvis du likte dette, så kommer du til å like de andre 14 diktene også. For som vi leste i går, så er det viktig å huske på samtidspoesien. Den er alt det Kristina Leganger sa den var og mer.