There are too many books, the books are terrible, and this is because you have been thought to have self-esteem.
Fran Lebowitz i Public Speaking
Litterær film er det vi er opptatt av for tiden, med Jane Eyre og Midnight in Paris. Men det er ikke bare filmatisering av romaner eller referanser til forfattere i fiksjonsfilm som fascinerer meg, jeg har nemlig sett Martin Scorseses dokumentar Public Speaking om Fran Lebowitz. Lebowitz er en forfatter, selv om hun kun har skrevet to essaysamlinger, Metropolitan Life(1978) og Social Studies (1981). I tillegg til samlingene skrev hun for Interview, Andy Warhols magasin, den gang da det var det hotteste du kunne drive på med. Hun er forfatter på en old school, New York-intellektuell måte, der hun kommenterer og gir korreks til debatt om kunst, kultur og samfunn.
Here is the problem with being ahead of your time, by the time everyone gets around to it, you are bored.
Fran Lebowitz i Public Speaking
Etter å ha sett dokumentaren sparker jeg meg selv for at jeg ikke har lest essaysamlingene og gikk sporenstreks på kindlestore og forhåndsbestilte The Fran Lebowitz Reader som innholder begge samlingene pluss litt ekstra. I følge henne selv tjente hun masse på de to bøkene, brukte det alt opp, og siden har hun ikke skrevet bøker. I dag lever hun av å forelese, og har visstnok holdt på med romanen Exterior Signs of Wealth i flere tiår. I filmen sier hun det er en underdrivelse å kalle det ”a writers block”, fordi ”it’s more like a writers blocade”.
Scorsese gir i Public Speaking et bilde av en morsom, intelligent, krass New York-elskende kvinnen, en ekte intellektuell. Ut i fra traileren kan man lett få inntrykk av at hun er en slags onelinerdame, men dokumentaren gir henne dybde, og setter hennes ideer i perspektiv med arkivmatriale fra TV-debatter om borgerrettigheter på 60-70-tallet. Public Speaking er en HBO-dokumentar, og i skrivende stund aner jeg ikke hvordan norsk publikum skal få tilgang på den, men i mellomtiden kan du se på traileren og glede deg.
Folk kommenterer