Voldtekt & romantikkVoldtekt & romantikk – En fortelling om kvinnelig seksualitet
Katrine Kielos, oversatt av Monica Aasprong
Cappelen Damm. 2009
156 sider

På biblioteket blir man ofte stående ved hylla for nye bøker, og da er det lett å kartlegge hva som vekker interessen. Voldtekt & romantikk er knallrosa med en tildels provokativ tittel, men boka er overhodet ikke kun et iøynefallende omslag. Som tittelen indikerer er det en bok om voldtekt som forteller om en opplevelse av en voldtekt, men som samtidig gir en analyse av hvordan kvinner opplever voldtekt, og hvordan samfunnet forholder seg til voldtektsproblematikk. Det er ikke banebrytende teori Katrine Kielos tar i bruk, men hun evner å fremstille det forståelig og sette det i sammenheng med opplevelsen og synet på voldtekt.

Først og fremst er det skildringen av en voldtekt som innleder boka som griper tak i meg, det er ekstremt smertefullt å lese. Ikke bare på grunn av den grusomt detaljerte beskrivelsen av den fysiske smerten rundt voldtekten, men også fordi hun beskriver følelsene rundt den relasjonen som først begynte som flørting på en uteplass med en tvetydighet som jeg opplever som realistisk. Den historien hun har valgt er den som er mest kontroversiell av alle voldtektsscenarioer, den unge, litt fulle kvinnen som blir med en fremmed mann hjem for så å bli voldtatt.

Ved å velge akkurat denne historien tar hun oppgjør med den fordømmelsen disse kvinnene opplever, ikke bare fra samfunnet, rettsvesenet men også fra seg selv. Boka skifter mellom denne fortellingen om en som har blitt voldtatt, fortalt med et ubehagelig jeg-perspektiv som, og en essayistisk analysedel. Hennes klare stemme i analysen og voldtekstfortellingen gir et inntrykk av det er Kielos egen historie som fortelles.

Morgenbladets anmelder Willy Pedersen følte seg lurt fordi han antok at dette var Kielos egen opplevelse av voldtekt, og da det viser seg at det er fiksjon lurer han på om han leste det under feil forutsetning. I Sverige, hvor boka først kom ut, ble Kielos kritisert nettopp for å tale for de voldtatte uten å ha blitt det selv. Personlig synes jeg det for så vidt kan debatteres, men på samme tid føler jeg ikke at boka er mindre tankevekkende av at det ikke er en historie fra virkeligheten. Grepet med å legge inn en slik fortelling mellom de mer analytiske delene av boka gjør at teorien blir gitt et perspektiv. Må man ha opplevd alt selv for å kunne beskrive det på en realistisk måte?

Analysen tar oppgjør med en del forestillinger rundt voldtekt, Kielos drøfter blant annet hvordan voldtekt ble definert fra å være en seksuell handling, til en voldsgjerning, bakgrunnen for det, effekten av det og hvorfor hun mener det er feilslått. Dessverre er ikke alle kapittlene er like interessante, og mot slutten blir det en smule repeterende.

Voldtekt & romantikk er likevel en bok som gir nye perspektiver, og som fikk meg til å tenke over det jeg hadde satt som gitte sannheter i forhold til voldtekt, og forhåpentligvis vil den gjøre at vi kan løfte voldtektsdebatten fra hvorvidt jenter må taxi hjem, til hvilken effekt det har at jenter er redde og hvordan vi ser på den kvinnelige seksualiteten.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)