Å vera god lønte seg ikkje.
Om dette visste femtenåringen ingenting.
Han måtte læra.
Han som trudde at kjærleik berre var eit resultat av to personar som likte kvarandre. Han som trudde at jenter ville ha gutar som bryr seg.
Han blei nøydd til å innsjå at jenter vil ha typar som fortel for ti karar på eit vorspiel at han plar ta henne bakfrå og spruta henne på ryggen. Ferdig emballerte. Mordarkjønn og konemishandlargenar. Med førarkort og bil.
Så mykje femtenåringen ikkje visste, så mykje det var igjen å bli tvinga til å innsjå:
Vi som heldt håret deira når dei spydde.
Vi som aldri sa hore.
Vi er òg dei som aldri skal bli deira.

Vi som aldri sa hore er en mørk fortelling om en guttegjeng som på ulike måter forsøker å fikse opp i livet sitt. De ønsker seg et bedre utseende, et godt forhold til familien, en jobb som gir mening i livet, litt status, og kanskje først og fremst en hånd å holde i – en hånd som ikke gir hand jobs til andre gutter på fest.

Utdrag fra Vi som aldri sa hore av Ronnie Sandahl, oversatt fra svensk av Ingelin Røssland. Utkom på Samlaget i 2011.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)