Jeg er så heldig å få være med i verdens beste lesesirkel. Intet mer, intet mindre. Ingen av oss har vært med i lesesirkel før, og sånn sett har jeg liten mulighet til å sammenligne med andre, men stort bedre kan det ikke bli, skulle jeg tro.

Julie skrev i 2009 et innlegg om en lesesirkel som ikke går helt som den skal. Jeg var usikker på om dette var en god idé da vi satte i gang i februar i år, men det går kjempebra og her er hvordan vi har klart det:

Reading Circle. CC-lisensiert fra Flickr, poughkeepsiedayschool.

1. Ikke sett listen for høyt. Ikke sett listen for lavt.

Det gjelder hvor ofte man skal møtes, tyngden på bøkene man skal lese, ambisjonsnivået i analysene. Vi møtes ca. hver femte/sjette uke, har lest bøker på maks 400 sider (og da er «Huset ved moskeen» en av våre lengste til dags dato), og snakker om det som faller oss inn.

2. Det er lov å komme selv om man ikke har lest ut boken.

Men da kan man ikke klage hvis noen røper slutten.

3. Det er lov å komme selv om man ikke har lest boken.

Men da kan man ikke klage hvis boken diskuteres.

4. Det er bra med spredning i interesser

I vår lesesirkel er vi syv personer. Fire har studert litteratur og jobber med det til daglig (det er kanskje litt mye), men vi har en psykolog, en sosionom og en biolog også. Det er veldig fint med ulike synsvinkler på ting.

5. Diskuter boken. Diskuter også andre ting.

Det er en lesesirkel, så boken skal faktisk ta litt plass. Men det er også lov å snakke om andre ting som skjer i livet om dagen.

6. Man må ikke følge et skjema.

Vi var veldig usikre på hvordan vi skulle snakke, og om vi burde gå gjennom ordentlig, hvem som skal si hva, burde vi «komme gjennom noe» hver gang? Nei. Det gjør vi ikke. Noen tar tak i noe de har tenkt på, stiller et spørsmål, får kanskje svar på noe helt annet. Noen ganger diskuterer vi forsiden, oversettelsen eller språket, andre ganger gjør vi ikke det.

7. Facebookgruppe er lurt.

Da kan man oppsummere kort det som ble snakket om, avtale videre møter og skrive lister for bøker man kanskje skal lese.

8. Varier litt på bøkene

Så langt har vi lest 50/50 mannlige og kvinnelige forfattere, og 50/50 utenlandsk og norsk. Men det er nesten bare romaner, og alle bøkene har vært fra 2000-tallet. Det funker imidlertid bra, og vi har mange år på oss!

9. Bekjentskaper er bra.

I vår gruppe kjente alle én annen i utgangspunktet, men ingen kjente alle. Man blir kjent av å snakke om bøker, og det er fint å gjøre det i en litt annen gruppe enn man samles i til vanlig.

10. Ha med folk som har lyst til å være med.

Teit råd, men jeg tror den viktigste grunnen til at vi trives sånn, er at alle liker å lese og har lyst til å snakke om bøker. Det er et veldig godt utgangspunkt.

Del gjerne egne råd i kommentarfeltet!

 

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)