Uten et sammendrag

Globus
Kristian Klausen
Cappelen Damm, 2009
205 s.

Det kan være vanskelig å bestemme om det er positivt eller negativt for en bok at jeg ikke ønsker å lage sammendrag av den. I tilfellet Globus tror jeg det er positivt.

Det er nemlig vanskelig å lage et sammendrag uten å redusere boken grovt. Globus handler, som så mange andre bøker, om den unge mannen som mistrives på skolen og som i noe større grad finner seg selv på Universitetet i Oslo. Han har noen mislykkede forelskelser som gjør ham veldig patetisk, og han har noen kjærlighetsforhold som det går opp og ned med.

Historien om den unge mannen som strever er velkjent, men Kristian Klausen har klart å skrive denne historien uten sutring, og det er kanskje derfor jeg rett ut sagt har likt denne historien. Den fortelles uten sentimentalitet og med en viss kynisme som kler fortellingen. Det viktigste fortellertekniske grepet er de store «hullene» i fortellingen, der fortellerstemmen hopper frem og tilbake i kronologien. Noen av historiene blir aldri avsluttet, andre mangler vesentlige partier i midten – men disse hullene virker ikke planlagte og virker også naturlige i boken. Risikoen med slike ufullførte fortellinger er at hullene blir for store og leseren detter av. Klausen balanserer på en syltynn grense her – og jeg mener at han detter ned på riktig side. Men det tar jeg gjerne en diskusjon på!

Kanskje er det først og fremst Drammen-motivet som gjør at jeg tenker på Kyrre Andreassen når jeg leser denne boken. Begge forfatterne tar utgangspunkt i denne byen, og klarer fine beskrivelser av en by jeg selv ikke har førstehånds erfaring fra. Jeg har tidligere klaget over at jeg har lest nok om borettslagsblokker i østkant-Oslo, men jeg kjenner at historiene fra mellomstore norske byer er jeg ikke ferdig med. Mer Sandnes, Halden og Drammen inn i litteraturen!

(Sånn off topic, så må det nevnes at Kristian og Kyrre ligner endel på hverandre utseendemessig. Kjekke unge menn uten hår i litt jålete svarthvittfoto. Er det sånn at alle mannlige forfattere må se ut som Erlend Loe eller Lars Saabye Christensen nåtildags?)