Det har endelig skjedd – TVen har fordervet meg totalt, og dagene mine tilbringes først på jobb, som nå er fulltid, og siden som et slakt i vannrett tilstand foran en skjerm, enten PCen eller TVen. Den dårlige samvittigheten hoper seg opp i en haug ved siden av lesestolen min, som knapt er brukt siden en gang i august, lyspæra i leselampa har gått for lenge siden og jeg fikk aldri tid til å kjøpe ny, og haugen av høstens bøker vokser for hver uke, men nå er det ikke engang ett skritt frem og to tilbake, nå er det bare to og to og to og to og tilbake og tilbake og tilbake og tilbake.

Liker jeg ikke å lese lenger? Selvfølgelig liker jeg å lese, jeg elsker å lese! Hver gang jeg overbeviser meg selv om at å lese en bok er det jeg vil gjøre, så liker jeg det fortsatt like godt som jeg alltid har gjort. Hvis jeg ikke tar trikken i rushtida, og dermed har plass til å bevege armene ned i veska for å fiske opp boka mi, så glemmer jeg jo nesten å gå av på riktig stopp. De dagene jeg husker å ha ladet opp digispilleren min, så går jeg nesten på rødt lys fordi lydboka jeg hører på er så spennende (det er Harry Hole – jeg har kapitulert og blitt en som følger hypen, og stemmen til Finn Schau passer så bra inn i hardbarka Holes univers).

Er det kjedelige bøker? Nei, selvfølgelig ikke! Lista over bøkene jeg vil lese blir som sagt bare lengre og lengre, og jeg gnir meg i hendene av forventning og glede når jeg går forbi en av de mange bøkene jeg vil lese på jobb, eller når jeg stryker over bokhaugen rett før jeg sovner om kvelden. Det er så mange bøker jeg vil lese, så sjukt mange bøker, og jeg har vel endelig innsett etter mange år i fornektelse at livet rett og slett ikke er langt nok til å få lest alt jeg gleder meg til. Kanskje det er grunnen til min lesestopp – en ubevisst depresjon grunnet endelig åpenbaring av mine utilstrekkeligheter som leser.

Til og med min fiktive drømmekjærste Jess fra Gilmore Girls leser jo

Til og med min fiktive drømmekjæreste Jess fra Gilmore Girls leser jo

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og allikevel sitter jeg der, foran TVen, hører på desemberregnet, sovner mens Lorelai og Rory Gilmore kakler og drikker kaffe, i stedet for å sitte i lesestolen min med den nye boka til Merethe Lindstrøm, et gjensyn med Tove Janssons univers i Den store mummiboka, en latterkrampe med Kate Beaton i Hark! A vagrant, eller et inspirerende dykk ned i Hans Olav Brenners samtaler med forfattere i Om å skrive.

Så nå kryper jeg til korset – nå ber jeg om hjelp. Hva gjør du når du velger bort bøker for alt annet i livet? Skjer det noen gang? Har du erfaring med det? Ble du «frisk» igjen? Handler det bare om stålvilje og viljestyrke? Handler det om å se seg selv i speilet og spørre seg selv: Er du en TV-slave eller en lesehest? Er det tid til begge deler? Kan det noen gang gå bra igjen med lesinga? Kan det hjelpe å kjøpe ny lesestol? Hengekøye i stua, kan det prøves? Skal jeg gi meg sjæl lekser, som jeg gjorde da jeg studerte litteratur? En roman i uka, ellers blir det deng? Ikke noe Appelsin-sjokolade før du har hørt ferdig Harry Hole 2?

Kom igjen – gi meg deres beste råd. Jeg lover å lese dem.

Linn Strømsborg

født i 1986, jobber med bøker i Flamme Forlag, og har skrevet et par sjæl også. Her på bokmerker.org er det Anbefalinger som er favorittkategorien. Hurra for bøker!

Latest posts by Linn Strømsborg (see all)