Det er ingen hemmelighet at Rob i High Fidelity er min helt, så i hans ånd vil jeg i dag gi dere en topp 5-liste:

Topp 5-bøker hvor en hund eller katt figurerer:

hotelnewhampshire1. Hotel New Hampshire – John Irving: En historie om en familie, en bjørn, kanskje to, en hund som senere blir stoppet ut, et hotell eller to, en forfatter, en sprinter, en hushjelp, en skuespiller, en blind tysker, om å lese The Great Gatsby, om å elske noen altfor høyt, om å fortsette å passere de åpne vinduene og å skrive for å prøve å finne heltene i oss alle. (Oversatt: Hotell New Hampshire, Gyldendal)

2. Kafka på strandenHaruki Murakami: Snakkende katter, en gutt som bor i et bibliotek, et spøkelse (?) og et mord er bare noen av ingrediensene i denne mystiske romanen fra den japanske forfatteren Murakami. Om du ikke har lest noe av ham enda, så er det på tide. Mange mener dette er hans svakeste roman, jeg holder på at det er min foreløpige favoritt

3. Raw shark texts – Steven Hall: En historie om katten Ian og hans eier Eric Sanderson som mer eller mindre ufrivillige må ut på eventyr for å unnslippe et forferdelig monster de ikke helt vet hva er. Boka ble sammenliknet med intet mindre enn filmene Memento og Matrix da den kom, slå den. (Oversatt: Rå hai tekster, Gyldendal)

Jeg tror Biggen, katten min, ligner på Ian

Jeg tror Biggen, katten min, ligner på Ian

4. Visning – Lars Saabye Christensen – Christensen fikk gjennomgå for denne boka, men jeg mener den er kjempefin. Det er ikke Beatles, det er heller ikke Halvbroren (jeg likte riktignok ikke den, men mange gjorde jo det, så jeg slang den inn her), og i hvert fall ikke Bly som er min personlige favoritt, men jeg synes dette var en vakker historie med en spennende undertone om et par som glir fra hverandre av uvisse grunner. Og i tillegg får de en hund som de kaller Som Vanlig. Hva gir du meg?

5. DBY – Taran Bjørnstad – en av høstens vakreste ungdomsbøker inneholder blant annet en historie om hvor galt det kan gå om man velger å dra på fest i stedet for å passe på hunden og lillebroren sin. Bjørnstad klarer det jeg mener er viktigst for ungdomsbokforfattere; å skrive om ungdommer uten en ovenfra og ned-holdning. Dette er historier som røsket i meg, samtidig som de ga meg en softspot i hjertet for alle ungdommene jeg leste om. De er bare personer i en bok, men jeg ser dem på gata hver dag allikevel.

Det var min Topp 5 for dagen, din ser sikkert helt annerledes ut. Del den gjerne med oss i kommentarfeltet, eller på mail om du er sjenert.