Kapitulera omedelbart eller dö
Sanne Näsling
Språk: Svensk
Ungdomsroman
Raben & Sjögren, 2011

«This is the plan,» säger Lovely.
Vi sitter bakom skolan bredvid lekplatsen och kastar pinnar i vattnet. När de landar piskas ytan upp i olika mönster.
«Vi går ut skolan och drar til London. Där hittar vi en fuktskadad, men rymlig lägenhet som vi fyller med kärlek och fynd från loppmarknader. Jag ställer ut min konst. Du skriver poesi. Vissa månader har vi knappt råd med mat. Vi kommer bli assmala, men inte töntigt anorexismala, bara spinkiga av materiell fattigdom.»

Lovely og Mary, Mary og Lovely. 15 år gamle jenter på vei ut i livet, ut i verden, selv om de bare står stille. Står stille og venter på at alt skal begynne på riktigt. Det er neglelakk, kirsebærsrøde himmelsenger, gutter med bart, ølflasker som klirrer i sekkene, blonder og kjoler, naboer de spionerer på og en liten hamster ved navn Onani (Lovelys lillesøster ville at den skulle hete Nonani, som hennes bestevenn på fritids og resten er historie). Det er en energisk historie, den kjennes som å være 15 igjen – rastløsheten i de små tekstene, det problematiske vennskapet de to jentene i mellom, alle følelsene man har og som man ikke vet hvor man skal gjøre av, hva man skal kalle dem, hvem man skal gi dem til.

Å lese denne boka er som å våkne på rommet til Mary en morgen, bli med henne på skolen, bli med henne hjem til Lovely, bli med henne på fest. Da Johanna L på Bokhora anmeldte boken, savnet hun en intrige, en handlingskurve, og hun har et poeng der – det er ingen stor dramatikk, noen store katalysatorer for handling. Det er vanskelig å si at boka handler om noe annet enn Mary og Lovely og deres vennskap og hverdag. Boka begynner og den slutter igjen, Mary lever, Mary gråter, Mary venter og Mary forlater oss igjen, eller vi forlater Mary. Selvfølgelig skjer det ting, det er ikke en stillestående bok, men det er ingen tydelig oppbygning, det er ingen handling fra A til Å. At Lovely sliter psykisk gjør det ikke lettere å være den nærmeste venninnen hennes, og her er kanskje nerven i boka. Marys støtte og kjærlighet til Lovely, som gjør at Mary selv noen ganger forsvinner. Det er Lovely som er viktig, det er henne man skal trøste og ta vare på, og Marys egen vilje kommer i andre rekke.

När jag känner hennes andedräkt mot axeln är det morgon.
Jag ligger stilla tills hon somnar.
Då slår jag armarna kring henne och andas in i hennes nacke. Jag vill viska att hon är en älsklingsidiot. Men hon hör mig inte där hon ligger och sover.

Som ungdommer er Lovely og Mary både to vanlige jenter og to uvanlige jenter. De er annerledes fra sine klassekamerater, de hyller sin egen individualitet, de har sitt eget språk, sine egne referanser, sin egen stil, men samtidig ligner de jenter over hele verden med samme referanser, samme stil, samme drømmer. Mary er forelska i Håkan Hellström, og noen ganger snakker hun med ham i dagdrømmene sine. Dagdrømmene til Mary er et litterært grep som åpner henne for leseren, sårheten hennes males utover sidene og vi blir enda tettere knyttet til henne og følelsene hennes. Samtidig er disse små samtalene underholdende og rare på sin egen måte, de skiller seg fra resten av teksten som er gjengivelser av samtaler med Lovely og tanker Mary har rundt ting som skjer i virkeligheten. Selv om Mary er hovedpersonen, kommer hun først ordentlig frem for oss når hun er alene, for når Lovely er i rommet, så er det Lovely det gjelder, Lovely, og alt hun betyr for Mary.

När vi kommer ut genom porten tittar jag på mobilen. Vi är redan sena till första lektionen.
Jag funderar på hur många minuter jag och Lovely har kvar att leva.

Dette er en bok sammenfiltret av deilige og såre, pubertale følelser, og jeg vet at om jeg hadde lest den som 15-åring, ville jeg trykket den til brystet mitt akkurat som jeg gjorde med Francesca Lia Blocks bøker – det er herlig rebelsk, samtidig som det er såpass mainstream at vi alle kan kjenne oss igjen, identifisere oss, finne en ny venn. Det såre temaet med det ubalanserte vennskapet er muligens noe jeg først ville sett ved senere lesninger, men det er et nydelig element det også. Dette er ikke en bok som vil passe alle, kanskje nettopp på grunn av sin mangel på start, oppbygning, vendepunkt og slutt, men det er en vakker, liten bok om å være tenåring, så hvis du har tid – hvis du er lydhør og åpen, så tror jeg du vil finne en skatt i denne lille, svenske boka. Jeg vet i hvert fall at jeg sent vil glemme Mary og Lovely.