283988-9723-110323-3-fables_super1Bill Willingham,Mark Buckingham, Lan Medina, Steve Leialoha, Craig Hamilton

2002 til nå, DC Comics Vertigo

« But above all, when talking to the Deputy Mayor — never mention the dwarves!»

Det er en kjent sak at eventyrene vi kjenner i dag, om det er snakk om Grimm, Asbjørnsen og Moe eller Tusen og en natt, er mye mer barnevennlige og hvitvaskede enn de originale historiene. De originale utgavene av de fleste eventyr var historier for voksne, og de hadde sjelden en moralsk og oppbyggelig slutt. Det er disse originale historiene som er inspirasjonen til «Fables», eventyr i serieverden.

«Fables» omhandler en gruppe eventyrfigurer som lever i en liten enklave i New York, kalt Fabletown. De er en eksilgruppe fra Hjemlandene, eventyrverdenen der alle våre fablefigurer en gang levde. Hjemlandene er blitt erobret av Fienden, som kom som ut av intet og sakte, men sikkert tok over fantasiverdenen. De eventyrfigurene som kom seg unna flyktet til den vanlige verden og lever i skjul der, mens de planlegger hvordan de skal gjeninnta Hjemlandene.

Så langt, så uinspirert. Men det som gjør «Fables» så interessant er hvordan eventyrfigurene og deres problemer blir fremstilt. Snøhvit , som historien kretser rundt i starten av serien, er en kald og kalkulerende person som er defakto borgemester i Fabletown. Søsteren hennes, Roserød, er en opprørsk festjente med (tilsynelatende) lite interesse i resten av verden (det hjelper å kjenne til originalversjonen av Snøhvits eventyr, som ikke er i nærheten på Disneys versjon, for å ta denne referansen). Den store stygge ulven er byens sheriff , Jack fra Jack og bønnestengelen er en slesk svindler, Prinsen (med stor P) er en kvinnebedårer som lever av sine mange «bekjentskaper», Askepott er hemmelig agent, de tre små griser er revolusjonære aktivister og Gullhår er fullstendig psykotisk.

 Alle eventyr og figurer du kan tenke deg (og en god del du ikke har hørt om) er flettet inn i en kompleks historie som vandrer fra mordmysterier til heroiske beleiringer, fra revolusjonære opprør til erobringskrig, fra strikkende hekser til usannsynlige keisere. Ikke nødvendigvis alltid like imponerende skrevet, men alltid spennende og med overraskende poeng. Det er lett å bli dratt inn i historien om hvordan Fabletowns flyktninger kjemper for å vinne tilbake sine gamle riker, samtidig som det dukker opp stadig nye indisier på at de fleste av dem kanskje har fått nøyaktig det de fortjener. Dessverre virker det som om seriene har mistet noe av inspirasjonene etter nummer 75, av ganske forstålige grunner, men frem til det tidspunktet er det en fornøyelse å lese.

Serien har gått som føljetong i Nemi i norsk oversettelse, men jeg er ikke videre imponert. Den mister en god del i oversettelsen, noe jeg har merket meg med andre serie også. Det virker som om tegneserier ikke er prioritert av oversettere, eller eventuelt at det bare er manuskriptet som oversettes. Dermed ender man noen ganger med at bildene og teksten ikke helt henger sammen. Da mister man mye av poenget med tegneserier som visuelt medium, så foreløpig må jeg anbefale den engelske versjonen, som er forholdsvis lett å oppdrive.

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)