Men pokker heller
For 10 dager siden skrev jeg «Og da skal jeg le høyt av alle dere forutinntatte bibliotekarer» om hoderystingen som sikkert følger Frøydis Sollid Simonsens debutbok «Hver morgen stiger jeg opp av havet». Og nå kjenner jeg at jeg bare…...
Hva var det jeg sa?
Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Gyldendal, 2013 Åh, jeg kan se dere for meg, alle dere hoderystende bibliotekarer foran K-fond-stabelen, alle bokhandelbesøkende som snur dere etter Jørn Lier Horst, alle prisutdelere som ikke fikk med dere...
Inspirert av ismolekyler: Intervju med Frøydis S. Simonsen
I går anmeldte Tora Hver morgen kryper jeg opp av havet: Med en nesten barnlig nysgjerrighet utforsker protagonisten verden hun lever i. Fotosynesen i bladene, evolusjonen som gjør at hvaler kan høre lyder under vann. Og mennesket er en del av det hele. Vi kan ikke...
Hver morgen kryper jeg opp fra havet
«Hver morgen kryper jeg opp fra havet» er en bok om mennesket i naturen. Eller om naturen i mennesket. Om evolusjonen i det å stå opp, om andre menneskers hud som bakterier mot sin egen. Om å leve i en verden som er bygget opp så uhåndgipelig, og om å leve i et liv man ikke helt klarer å gripe om.
Folk kommenterer