Ingen hemmelighet at Bokmerker-redaksjonen er glad i temauker – tidligere har vi hatt temaene Harry Potter og Tyskland. Med ukens spurn sparker vi i gang uken hvor vi fokuserer på koblingen film og bøker.

Kan filmatiseringen være bedre enn boken?

AnkaAnna Katharina
Selvsagt. Jeg tror spesielt bøker med mye handling og kjappe replikker blir bedre på film. Motsatt er bøker med mye refleksjon ikke alltid like greit å få til på kinolerretet. Den siste Harry Potter-filmen synes jeg klarte overgangen svært godt fordi regissøren tydeligvis hadde forstått forskjellen på litterære og filmatiske virkemidler. Man kan gå mye mer inn og ut av scener i en film, og denne gangen dro de fordel av de visuelle virkemiddelet filmen faktisk er og droppet mange overflødige replikker.

hanneHanne
Helt klart! Nå var jeg aldri storfan av chick-lit, men Bridget Jones dagbok er et klart eksempel på en historie som funker mye bedre som film enn som bok.


julieJulie B

Ja! Et stjerneeksempel er Twilight-filmen, som er drastisk mye bedre enn boka. Men ikke ta mine ord for det, les heller NYMAGs Vulture slideshow om 34 grunner til at New Moon filmen er bedre enn New Moon boka. De har en tilsvarende for første filmen også. Men man har også seriøse filmatiseringsprosjekt som jeg syns er gode, for eksempel La den rette komme inn. Forøvrig handler jo  filmen Adaptation om nettopp dette, og for de som ikke har sett den er det virkelig en løp-og-kjøp-situasjon.

juliehJulie H
Ja, selvsagt! Jeg er igrunnen imot at en film basert på en bok alltid skal bli vurdert i forhold til boka. Film er et selvstendig medium, og det er ikke oppnåelig, og heller ikke et mål, at filmen skal romme alt boka omfatter. De mest vellykkede adapsjonene jeg har sett
er de som klarer å velge ut noen sentrale deler av historien, og gjøre disse gjennomført, i stedet for å omfavne alt. Jeg føler sjelden et behov for å lese boka før jeg ser filmen. Om jeg så har lest boka til filmen har jeg hatt best erfaring med å la det gå litt tid mellom, slik at jeg ikke er alt for påvirka av boka når jeg ser filmen og vice versa.

kristinKristin
Jeg har blitt flinkere til å se filmen og boken som selvstendige enheter etter hvert, og er ikke i tvil om at filmatiseringer kan være dødskule. Jeg er en sucker for Jane Austen-adaptasjoner, liker også Mannen som elsket Yngve, Charlie og sjokoladefabrikken og Matilda. Jeg var alvorlig John Irving & Nick Hornby-frelst en periode, og klarte ikke å se filmatiseringene av yndlingsbøkene. Både The Cider House Rules og High Fidelity ble skrudd av etter knappe ti minutter.

linnLinn
En av mine mange favorittfilmer er High Fidelity (2000) og den er jo basert på en bok. Og, med fare for å banne i kirka nå, jeg synes filmen er bedre enn boka. Jeg tror det Hornby klarte best i boka skinte kraftig igjennom og ble enda bedre i filmen. Fortellerstemmen med de humoristiske og selvmedlidende betraktningene får liv gjennom Rob, hovedpersonen, han forteller selv om han f.eks. er på date eller i en annen situasjon ved å kikke rett inn i kamera og fortelle hva han tenker, noe jeg synes funka kjempebra. Jeg må innrømme at jeg som oftest synes boka er bedre enn filmen, men kanskje er det bare fordi jeg liker det å lese bedre enn jeg liker å se film.