Det er et kjent fenomen at hver gang en film lages av en relativt kjent bok dukker det opp bokormer fra alle kanter som surmulende hevder at boka var mye bedre. Dersom du spør hvorfor får du et oppgitt blikk, og en oppramsing av viktige hendelser som ble kuttet ut, filmens manglende evne til å formidle tanker og hvordan regissøren hadde misforstått det som i det hele tatt gjorde boka bra. Til dette er det beste svaret å nikke forståelsesfullt og si bekreftende: ”Ja, boka er alltid bedre enn filmen”. Men stemmer det, er boka ALLTID bedre enn filmen?

Blir filmen bedre enn boka fordi man ikke kan forestille seg Edward godt nok?Ikke hvis boka er skikkelig dårlig. Twilight-filmen er eksempelvis milevis bedre enn Twilight-boka. Da jeg så filmen var jeg i 100. Riktignok var det aspekter med filmen som var direkte pinlig å se på, men det var pinlig og morsomt. Den var filmet og klippet på en fin måte, og high school aspektet var ikke sjablongaktig, ungdommene virket som vanlig ungdom. Boka var derimot horribel, pinlig og overhodet ikke morsom. Jeg maktet bare å lese 30 sider før den evinnelige blikkvekslingen, og hovedpersonens evne til å kun se seg selv ble for overveldende, for grundigere argumentasjon sjekk ut NY mags 28 grunner til at filmen var bedre enn boka.

The golden compassEr det et godt triks å se filmen først, få en fin opplevelse, for så å lese boka og få enda mer ut av historien? Jeg mener man kan gjøre det med hell. Eksempelvis så jeg The golden compass på kino, og ble veldig inspirert til å lese bøkene. Og her fikk jeg en fin opplevelse med å få en bedre og mer kompleks historie i tillegg. Puristene vil her hevde at du mister muligheten for å lage dine egne bilder. For så vidt sant, men for meg var ikke det det største problemet. Det største problemet var når jeg rett og slett ikke forstod boka fordi filmen har laget andre plot, da satt jeg gjennom hele boka og lurte på hvordan alt skulle gå opp. Slitsomme greier.

Katrine, mer virkelig på film?Faktisk er en god andel av filmene vi ser filmatiseringer av bøker, vi bare vet ikke om det, fordi det er så mange bøker og så liten tid. Filmer har en fordel med at du raskt kan oppleve en historie, dessuten tilby deg mer. Noen ganger kan bilder gi deg et bedre inntrykk av karakterer som kanskje blir forsømt i bøkene, jeg synes for eksempel at kjæresten til Jarle i Mannen som elsket Yngve, ble mer levende og fikk mer dybde på film enn i boka. Dette er for øvrig en film som jeg synes filmatiserer romanen på en fin og troverdig måte, og som også tar med egne ideer som er tro mot følelsen boka gir. Jeg synes også et godt konsept med film er muligheten til å gi en tidsriktig innramming, som vi ser i 80-tallsuniverset til Mannen som elsket Yngve, jeg kan lage bilder selv, men ikke med den mengden research som utvilsomt har blitt gjort for å gi et tidsriktig miljø.

Det er med andre ord mange grunner både for og imot for å både se filmen og lese boka. Med en positiv innstilling til dette skal jeg fremover anmelde bøkene bak filmene, for å se hvorvidt mediene supplerer eller ødelegger for hverandre. Følg med!