Ligningen for lykke
av Maria Reinertsen
Cappelen Damm 2010
207 s.

Hva vil det egentlig si at vi styrer økonomien etter et inflasjonsmål, og hvor fikk vi tallet 2,5 prosent fra? Hvem er egentlig disse rike som alle snakker om? Er det riktig at en kan kjøpe seg makt?

I Ligningen for lykke utfordrer morgenbladjournalist Maria Reinertsen sannheter vi tar for gitt hver eneste dag. Snacks for økonomer og opplysende alle – her inngår mye viktig pensum for hele befolkningen.

Målet hennes er besnærende. I allmennopplysningens navn utdanner Reinertsen leseren om teoriene bak blant annet handlingsregelen, sykefraværet, PISA-testen og oljefondet. Hun gir oss nøkkelen til å ta standpunkt og ikke fraskrive oss ansvaret for politiske avgjørelser og meninger.

Men som en bitteliten eier i et av børsverdenens største fond føler jeg et visst ansvar for å se hva pengene driver med, hva som er viktigst for dem som forvalter oljekronene.

Reinertsen problematiserer sannheter som blir tatt for gitt i samfunnsøkonomien som fag, men også i media og dagligtalen. Hun skriver godt og lettfattelig om store økonomiske og politiske tema og viser en enorm forståelse for samfunnet og dets mekanismer. Jeg fryder meg over lesningen, som varierer fra ren fakta til anekdoter og historisk gjenfortelling. Alt med snert og humor.

Sjefen for det hele har siden 1999 vært en mann med mild rogalandsdialekt og korrekt dresspress ved navn Svein Gjedrem.

Kapittelet om veien til Jens Stoltenbergs klimapolitikk i form av et filmmanuskript er kostelig. Så kostelig at jeg lo høyt på flyet da jeg leste det. Her sjonglerer Reinertsen med litterære sjangere. Filmmanuskriptsjangeren markerer at vi beveger oss fra fakta til fiksjon – det meste er ren spekulasjon, men det virker likevel troverdig som teori. Så skader det heller ikke at en hemmelig kjærlighetsaffære fra statsministerens studietid står i sentrum for historien.

Viktigst er kanskje likevel tyngden og kunnskapen hun viser. Det ligger nok svært mye arbeid bak boken, og det mangler ikke kildehenvisninger. Jeg føler meg trygg på at det jeg leser ikke bare er propaganda og oppspinn, men godt gravearbeid fra en kunnskapsrik journalist.

«Husk at det alltid er noe som ikke får plass i ligningen,» maner Maria Reinertsen i Ligningen for lykke. Boken burde definitivt stå på pensum som fagkritikk i et hvert økonomistudium i Norge. Det gjør den likevel ikke mindre aktuell å lese for deg som bare er nysgjerrig på hva som ligger bak de politiske avgjørelsene som fattes i landet vårt. Jeg håper det blir flere bøker i samme sjanger fra Reinertsen i fremtiden. Det har vi så godt av.