I påvente av å få lest høstens Nede i himmelen har jeg varma opp med å re-lese Tove Nilsens Skyskrapertrilogi – Skyskraperengler, Skyskrapersommer og G for Georg. Jeg leste dem da jeg var 14 år og likte dem godt, og nå som fjerdeboka ble annonsert, så fant jeg frem de gamle bøkene som jeg husker jeg satt i senga mi og leste mens jeg spiste sjokolade og bringebærdrops en dag jeg var syk. Som 14-åring var disse bøkene spennende og fine, men som 24-åring må jeg si at jeg ble helt, i mangel av et utrykk på norsk her – blown away.

Skyskrapertrilogien er kanskje kjent for mange, men jeg tror jeg skal friske den litt opp for dere allikevel. Skyskraperengler er første boka i trilogien og den 11 år gamle Tove tar heisen opp og ned i høyblokka, sklir på gelenderet, kjøper is i kiosken, gjemmer seg i skogen med venninnene sine der de leser ordentlige og egenproduserte erotiske noveller for hverandre og hun ligger våken om natta og hører foreldrene sine krangle. Hun drømmer om å bli forfatter og når hun en gang blir voksen, skal hun aldri gifte seg og krangle om natta, da skal hun sitte oppe og spise brødskiver og drikke sjokolademelk og skrive historier hele natta lang.

Skyskrapersommer begynner med at 12 år gamle Tove sitter ute i sommervarmen på Bøler og kjeder seg. Det er en sånn klam sommer man kanskje husker fra sin egen barndom, ingenting er spennende, ingenting er gøy, alt er bare kjedelig og ingenting, absolutt ingenting skjer der man bor. Hun går tur med naboens hund, Pan, hun løper gjennom skogene hun kjenner så godt, bader i Nøklevann selv om det egentlig ikke er lov, og midt i den ensformige sommeren blir hun kjent med Goggen. Goggen dukket ofte opp i den første boka også, da som den skumle klassekameraten som terroriserte nabolaget og ikke minst Tove og venninnene, den typiske bråkebøtta som ingen egentlig vil ha noe med å gjøre. I Skyskrapersommer får både Tove og leserne et innblikk i Goggens liv, i det vanskelige hjemmelivet med en far som slår og en mor som er livredd, de høye ropene man kan høre gjennom brevsprekken i døra deres om man sitter utenfor en helt vanlig kveld, men det er også historien om vennskapet mellom Tove og Goggen, om å bli kjent med noen og glad i noen, om øyne som stopper hjertet ditt litt og en nærhet, både fysisk og psykisk, som forandrer alt.

I motsetning til Skyskraperengler, fikk Skyskrapersommer en umiddelbar oppfølger allerede året etterpå, tredjeboka G for Georg der handlingen tar til rett etter slutten på Skyskrapersommer. Tove er nesten 13, og Goggen, eller Georg som han egentlig heter, er på Bastøy, «fangeøya» for unge gutter, på grunn av det som skjedde på slutten av forrige bok. Jeg vil ikke spoile det for dere som ikke har lest bøkene, men den sistescenen i Skyskrapersommer står som noe av det sterkeste jeg har lest på lang, lang tid. I G for Georg utvikler forholdet mellom Goggen og Tove seg, og det er også en veldig utvikling i Tove selv som følge av alt som skjer, alt hun må forholde seg til, alle valgene hun må ta og hvordan hun forsvarer det for seg selv og omverden.

Som i Beatles-trilogien til Lars Saabye Christensen, så er det midtboka som står hjertet mitt nærmest. Jeg vet ikke hva det er som gjør at Bly er den som betyr mest for meg, og jeg vet heller ikke akkurat hva det er som gjør at Skyskrapersommer står som den sterkeste av de tre utrolig flotte bøkene til Tove Nilsen. Men som helhet (og nå utelater jeg Nede i himmelen, for den har jeg ikke lest enda) så står Skyskrapertrilogien igjen som noe av det sterkeste, vakreste og mest gjenkjennelige jeg har lest om det å være ung noengang. Tove er 11, 12 og 13, hun gleder seg, hun gruer seg, hun er lykkelig og ulykkelig, hun er sterk og tøff og redd, hun er god i lesing og skriving og skikkelig dårlig i matte, og i midten av denne nydelige fortellingen om et ungt jentesinn finner vi Goggen, Georg, gutten som nesten ingen forstår, men som Tove er så uendelig glad i – og som er så glad i Tove at man kjenner det selv.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet og si til alle som har lest disse bøkene – les dem igjen, og til de som ikke har lest dem – gjør det så fort du kan.

Linn Strømsborg

født i 1986, jobber med bøker i Flamme Forlag, og har skrevet et par sjæl også. Her på bokmerker.org er det Anbefalinger som er favorittkategorien. Hurra for bøker!

Latest posts by Linn Strømsborg (see all)