Jeg liker bøker som handler om mennesker som meg eller som jeg vil være. Våtmarksområder passet meg fordi jeg syns sykehus er gøy, Dyp Rød 315 fordi jeg også vil være lingvist, perfekt og smågal. Jeg trodde Skutt i filler av Mads Mikkelsen av Hedda H. Robertsen ville treffe fordi jeg også jobber i butikk og syns noen kunder er kjekkere enn andre. Så feil kunne jeg ta.

Det begynner veldig bra med teksten på baksiden av boken. Alba er 19 år og arbeider i en bokhandel i en liten by i Norge. Alright, jeg er også 19 år og jobber, dog, i en dagligvarehandel, dog, i hovedstaden, men so far so good. Hun forelsker seg i en av kundene sine, men mann i førtiårene fra København. Hun kaller ham Mads Mikkelsen fordi han er dansk og det eneste hun vet om ham er at navnet hans begynner på M. Jeg har også en sånn mann. ”Tryllemannen” kaller jeg ham. Ganske høy, litt firkantet i ansiktet og blir kjempeglad når han får tilbake 50 øre. Og jeg innbiller meg at han tryller, derav navnet. Så går teksten videre: Hun har erotiske dagdrømmer om ham, og hver dag håper hun at han skal legge merke til henne i løpet av de korte samtalene over disken. Det er her Albas og mine veier skilles. Der boken om Alba ikke er en søt fortelling om forelskelse over en disk, er det heller mykpornokiosklitteratur. Det som fascinerte meg en del var at hun gikk rett på ”pul meg hardt og fyll meg opp”-fantasiene, ingen søte drømmer om myke kyss først. Her er det rett på, bang bang. De erotiske fantasiene blir stadig sterkere, og til slutt griper de inn i Albas liv på en slik måte at de ikke lar seg skille fra hverandre. For hva er mest virkelig? Hvilket liv er det sanne? Alba tenker mye på Mads Mikkelsen. Men hver gang hun fantaserer, er det bare det samme som går igjen og det blir veldig kjedelig. Selv om hun drømmer om sex i skogen eller i en bil, drømmer hun alltid om hvordan han fyller henne opp med den gedigne og steinharde penisen sin og at han spruter full som en sprekkferdig vannballong. Og dette går igjen. Etter 100 sider var jeg mer enn lei og heldigvis er ikke boken på mer enn 170 sider å kjede seg gjennom.

Så er det alt annet som ikke fungerer i boken. Alba jobber i en bokhandel og med alle referansene forfatteren kaster rundt seg, er det ikke en eneste litterær en. Hun slenger rundt seg med sitater fra popsanger, men det hadde passet bedre med sitater fra litteraturen. Her hadde det passet bedre om Alba jobbet i platebutikk, for hun virker mer interessert i musikk enn litteraur.

Skutt i filler av Mads Mikkelsen er Hedda H. Robertsens debutbok. Og det merkes at hun er ung på skrivestilen hennes. Det at hun må forklare alt. Det viktigste jeg har lært om skriving er å droppe ting du ikke vet hvordan du skal forklare. Vet du ikke hvordan du skal få hovedpersonen din opp fra stolen og ut på veien? Dropp det, leseren tenker seg det selv. (Takk Bjørn Espen Almaas for det, det er gull verd.) Men i denne boken forklares alt nøye. Hvordan Alba fantaserer med dildoen sin, kler på seg og hva hun har på seg – stayups er en slager, bader, hører på musikk.

Alba reiser snart til Wien og snakker derfor tysk med moren sin for å øve seg. Er det bare jeg som ikke skjønner noen ting når det er på tysk? «Für Weihnachten», jaha, så klart. Det virker mer som forfatteren prøver å vise at «hei, se på meg, jeg kan tysk», for det har ingen hensikt i det hele tatt. Det er bare fyll og får forfatteren til å la Alba tenkte igjen og igjen hvor gebrokken tysk moren snakker. Jeg skjønte at moren var gebrokken etter å ha blitt fortalt det en gang, jeg trenger ikke å bli fortalt det 17 ganger.

Denne boken passer for deg som ikke er så nøye på «han» og «ham» og som må få ting inn med teskje. Ellers er ikke denne boken noe jeg vil anbefale andre å lese. Bruk pengene og tiden din på noe annet – mer givende, Anais Nin for eksempel.