Denne uka går det i Hamsun, og en etterlengtet åpningen av Hamsunsenteret på Hamarøy. En festdag, med et praktbygg og DDE-konsert. Men, som Knut Olav Åmås påpeker, ikke ferdig, og så langt uten innhold. Jeg gleder meg over stasbygg, men som kritikere påpekte, kunne det blitt mange kulturhus i Nord-Norge for 142 millioner. Dette er selvsagt er sant, og da kunne det vært enda flere DDE-konserter.

Hamsunsenteret
Hamsunsenteret, foto: Ernst Furuhatt/Salten.

Parallelt diskuteres det selvsagt hvorvidt vi kan leve med at Hamsun var nazistisk, den generelle enigheten er å ikke tenke så mye på det, men heller glede seg over litteraturen. Forsoning og sånn. Selvsagt, det kan være vanskelig å glemme det når man gleder seg over litteraturen (spesielt om man er en og anden lapp):

Manden, mennesket, den første som var her. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæl og se til sin ren.

Markens grøde, Knut Hamsun.

Dipsolitteraten har for øvrig tenkt litt rund dette om hva forfatteres handlinger og moral har og si for lesningen, og syns at alkoholisme er ok, kanskje til og med en nødvendighet, noe The Economists magasin Intelligent life også har skrevet særs spennende om. Mette Karlsvik sier i Morgenbladet i dag at den nye generasjonen forfattere ikke lar seg beruse av libertinerbohem-myten. Hva syns du?

Monstre

Vi har tidligere skrevet om Pride and Prejudice and zoombies. De som trodde monster mash-up var en one-book-wonder, en kraftig gimmic, får kanskje rett, men ikke enda, for nå kommer det en Beatles-zoombiebok. Guardian avslører litt av handlingen:

Harrison is quickly zombified, and «seventh level Ninja Lord Ringo Starr» is then welcomed into the fold. The Beatles enslave «hundreds of lusty teenage girls», invade the US where they mind-meld millions, releasing albums with hidden messages such as «Please please me by biting your young», «Dear sir or madam, won’t you eat your neighbour», and «All you need is eternal life».

Det store utlandet

pynchonUtover monstre er de utenlandske mediene veldig opptatt av den siste boka til Thomas Pynchon, Inherent Vice, som ble utgitt tirsdag. I følge Complete review er det allerede lagt ut 43 anmeldelser i forkant av lanseringen, det meste de kan huske at noen gang har kommet før en bok faktisk er utgitt. Thomas Pynchon er ifølge Wikipedia, en litt mystisk type som det så å si ikke finnes bilder av. Bokmerker-redaksjonen må innrømme å ikke ha inngående kjenneskap til forfatteren, etter litt om og menn kommer det fram at ingen en gang har hørt om han. Og fra dette forumet får du litteraturinformasjon, skammelig. Anmeldelsene er uansett splittede, så det kan virke som om at det ikke er det mesterverket man hadde ventet på. Nymag gir oss uansett et utvalg av favorittkarakternavn fra boka, i ”ascending order of stupid-awesomeness”.

Timesonline har kommet med nok en beste-bok-liste, og til og med uten særlig originalitet, de 60 beste bøkene de siste 60 årene. Greit nok hvis det er så kreative de er, men var virkelig den første Harry Potter boka den beste i 1997? Var makkverket Twilight av Stephenie Meyer den beste boka i 2005? Må si meg uenig.

Bloggturne for noen

Cappelen Damm har kjørt i gang en bloggturne for Hvis jeg blir av Gayle Forman. Første blogger ut var Underhold meg. Bokmerkerredaksjonen vil gjøre det helt, fullstendig klart at vi på ingen som helst måte er bitre over å ikke ha blitt spurt. Faktisk er vi så lite bitre at vi velger å ikke kommentere at boka sannsynligvis er kjempeteit. (Merker oss for øvrig at Underhold meg gir vekk sitt eksemplar). Dersom heller ikke du er bitter og har en blogg kan du melde deg på neste runde.

Kultureliten kvitrer i vei

diskusjon

Twitterdebatten i alt sin uoversiktelighet. Takk til Modesty_ som gjorde dette mulig.

Regner med at mange av dere er på twitter, sånn som bokmerker. Knut Olav Åmås, Aftenposten kultur- og debattredaktør var 3. August (for de som vil bla seg tilbake) i debatt med Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa, Martin Grüner Larsen, journalist i Klassekampens bokmagasin og Audun Lindholm, redaktør i Vagant om kritikkens vilkår i norske redaksjoner. Twitter kan jo brukes til så mangt, men som forum for de dype inngående ordskiftende er det kanskje ikke helt optimalt, å kunne følge kulturelitens debatt ble ikke som jeg hadde forestilt meg. (Appropos kulturelite, les Maria Bocks innlegg i Aftenposten, det er veldig fornøyelig.) Kanskje er Twitter mer egnet for haiku dikt, slik Flamme forlag antyder.

Ellers gir vi props til Pixador for trivelig markedsføring av Aleksandar Hemons Love and Obstacles, gleder oss over at Anne Franks dagbok blitt verdensminne, og lurer på om Fretex skader antikvariater på samme måte som Oxfram visstnok gjør det i Storbritannia.

God helg!

Husk å tipse oss på nyheter@bokmerker.org dersom du vet om noe morsomt/interessant/givende.