Sviker.

Siden sist-redakasjonen er på vei inn i en mediedepresjon. Redaksjonen lytter til P2, og spør seg selv, hva skjer med sendeskjemaet? Når ble radiohverdagen min et gigantisk intetsigende magasin? Heldigvis finnes det steder der seriøsiteten fremdeles bor, der dybde er å finne, og ta det med ro, vi snakker ikke om Prosopopeia, litteraturtidsskriftet til littvitstudentene i Bergen, men heller om vårt alles kjære internett! Så her er hva som har blitt skrevet siden sist!*

Krangel borte

Vi elsker når kritikere og forfattere braker sammen. Verbale angrep blir kvassere, og stemninga står i taket. I Danmark kan de glede seg over at Ib Michael langer til mot kritikerstanden (og, for å pirre norske lesere, Knausgård ER nevnt). Spesielt én kritiker er offer for angrepet, Weekendavisens Lars Bukdahl, som i følge Politiken er kjent for sin sadistiske penn. Han har følt seg truet av Michael som lover Bukdahl ”tørre tæsk” i så konkret forstand at Michael legger til at han kan politianmelde han. Bukdahl har reagert på voldstruslene på sin egen blogg, som har fått forfatteren til å skrive nytt innlegg der han blant annet sier:

«Voldstrusler!” hyler den forurettede kritiker nu på sin blog og truer med retssag. Manden der har svinet alt og alle, som ikke danser efter hans pibe, til i det offentlige rum. Hørte man nogen sige “skallesmækkende mimose”? Jeg vil med salomonisk ro afvente dommen: Hvordan opvejer man 16 års verbale overfald mod en enkelt forfatterkommentar på en hjemmeside?

Vi elsker Danmark.

Men hjemme er best

For her krangler bokbransjen. Siden sist-redaksjonen elsker det vi i økonomifaget kaller urokråker i oligopolsystemer, og da må vi nesten elske Arvid Juritzen for tiden.  Det er foreslått å lage en egen boklov, for å erstatte bransjeavtalen som jeg har skrevet om tidligere i to deler.  Grunnen til at man trenger en egen lov er fordi bransjeavtalen er et brudd på konkurranseloven, og hele greia er basert på et unntak, for det er ikke lov å avtale priser på ting. Ikke overraskende vil Arbeiderpartiet ha en regulering også her. Siden sist stiller seg bak Ivar Tronsmo som i sin kronikk argumenterer for at friprisland ikke har færre utgivelser, og at bokhandlerne har større markedsandel i forhold til netthandel. Ekstremt uoverraskende er forfatterforeningens leder Anne Oterholm for bokloven, under feilantagelsen at fastpris er nødvendig for høy royalty for forfatterne. Her har noen blitt lurt av forlaget sitt.  Vi lurer på når noen skal si det noen av oss tenker på, det utgis ikke ut for få bøker, men for mange. Bredde kan ikke være et ubegrenset mål.

Hva med bloggerne?

Flott bok med flott cover, nå også som retrodataspill.

Folk blogger fortsatt, selv om det er sååå 2005 (redaksjonen blogger stort sett i smug, i mørke lokaler), og de har ting og melde. Kommafeil er åpenbart på Gatsby-kjøret, og har funnet et morsomt dataspill om boka, i tillegg til at hun skriver om forfatterens kone, Zelda, som virker sykt kul.  I Migrating Coconuts gjøres det seriøse forsøk på å starte boksirkel, og det støtter Siden sist-redaksjonen helhjertet. Vi anbefaler at valget av bok faller på Gustave Flauberts Madame Bovary.

The Guardian blogger om litterære karakternavn. Til hjelp og støtte for forfatterspirer. The Book Examiner har til vår store sorg vært inaktiv lenge, men siden jeg elsker henne, slenger jeg på en anbefaling av hennes siste innlegg om avslutningssetninger i bøker. Les henne, kanskje dukker hun plutselig opp igjen.

Ukas gladnyhet!

Trond Mohn smeller i bordet og gir Bergen litteraturhus. Vi er spente å se på om vi klarer å fylle det, eller om det er bergensk stormannsgalskap som leder an, igjen.

Og med det ønsker vi god helg! Tips oss gjerne på nyheter at bokmerker.org.

*Når vi sier siden sist må det IKKE tolkes som at dette oppdaterer deg på det nye. Eller, det er intensjonen at du skal føle det, men realiteten er at vi finner ting på internett vi liker og ignorerer datomerkingen. For internett er evig og resirkulerende, og du har uansett ikke fått med deg alt.