Jeg har endelig sett Høyere enn himmelen, filmen fra 1993 basert på Klaus Hagerups bok ved samme navn. Boken er en ungdomsroman, og filmen er vel en barne- eller ungdomsfilm. Den handler om Mari, tolv år, som er sur og sinna, men som blir venner med frøken Kjær som også er sur og sinna.

Klaus Hagerup er virkelig en av de forfatterne som betydde mye for meg da jeg vokste opp: Markus-bøkene, Landet der tiden var borte og Bibbi Bokkens magiske bibliotek står for meg som store leseopplevelser i ti–tolvårsalderen. Imidlertid husket jeg ikke at jeg var spesielt begeistret for Høyere enn himmelen, og siden jeg synes Markus-filmatiseringen var noe ræl, var jeg skeptisk.

Men Høyere enn himmelen er en fantastisk film, og jeg skjønner ikke at den ikke har fått mer oppmerksomhet. Den er regissert av Berit Nesheim, som også har regissert Frida med hjertet i hånden og en rekke andre ungdomsfilmer. Skuespillerne er utrolig flinke, og historien gjør seg utrolig godt på film: Og for de av oss som var 12 år på nittitallet er dette som å se seg selv. Norsk film er ikke krydret med flinke barneskuespillere og morsomme replikkvekslinger, men det får du faktisk i denne filmen.

Til alt overmål får vi se Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament som Maris tretten år gamle flamme. Han er så søt at han er til å spise opp, og det er gøy å se tøffe hiphopere som små og søte. Nei, det er bare å komme seg til Platekompaniet. For meg har dette blitt en Klaus Hagerup-revival: Nå skal det vandres til biblioteket og lånes bøker!