Ligger i badekaret og føler meg som verdens heldigste. Jeg har nemlig mobiltelefonen min med et fantastisk bibliotek på. Nå leser jeg Discosatan av Vera Micaelsen. De hadde den i e-biblioteket. Jeg hadde lyst til å lese den, jeg kunne bare stille meg i kø og få beskjed, og så var den hjemme hos meg. Og den er innmari morsom. Jeg har allerede lest en fjerdedel.

Jeg betalte bøter på biblioteket i forrige uke. Prøvde meg på en «Vet dere ikke hvem jeg er?!», men det funket ikke. I dag var det bilde av meg på NRK.no som en bibliotekfrelser. Bibliotekansatte er virkelig nådeløse.

Bøtene viser jo at jeg ikke lenger er kompatibel med det vanlige biblioteket (åpningstidene er ikke tilpasset et normalt arbeidende menneske!). Så da er det fantastisk at e-biblioteket er åpent HELE TIDEN! Og bøkene leverer seg selv, så jeg slipper bøter! Tenker på mormor da hun var liten, hvor få bøker hun hadde tilgang til. Jeg har i hauger. Eller «hauger», det er tross alt bare en lang liste, med mye tekst gjemt bak. Det gjør meg til et bedre menneske. Det er så privilegert. Mer privilegert enn å ha et badekar (selv om det også er fint).

Skjønner i grunnen ikke hvorfor biblioteket driver med bøter. Greit nok med bøkene som har venteliste, men hvorfor ikke bare automatisk fornye bøker også? Det er veldig spesielt at folk flests umiddelbare refleks med å låne bøker er redselen for å få bot. Kjære vene, noen har et omdømmeproblem. Og i kveld er det ikke jeg som skal løse det – jeg leser Discosatan.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)