Jeg har nå brukt førstedelen av påskeferien på å tryne brutalt i bunnen av alle bakker og forbanne dugging på brilleglass. Det viste seg at jeg var langt dårligere til å stå på ski enn jeg mente å huske. Jeg endte med å velge 60-tallssofaen og de gode bøkene jeg hadde tatt med (Rust, Genanse og verdighet og Heliumhjarte), men det er godt å vite at det finnes dikt for oss som henger etter og forbanner bakglatte ski. Takk til Olav H. Hauge.

Skeiserenn

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –

glid ifrå deg, glid ifrå deg –

Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)