Ø
Knut Nærum
Cappelen Damm 2010
192 sider

«Yippi-yay-kay» kunne du høre meg ropende løpe til «Bestill»-knappen. Å har vært en av mine favorittbøker, og en av de bøkene jeg ofte har anbefalt dem som ikke liker å lese så mye. Jeg likte også Norsk litteraturhistorie etter hukommelsen, men ble ordentlig skuffet av Monster.

Og lesningen min av Ø? Jo, den plasserte seg vel et sted midt mellom. Som Å er dette en samling tekster uten sammenheng med hverandre, og derfor ypperlig hvis du skal lese tre og fire minutter av gangen. I Å var en av favorittene mine Romeo og Julie på SMS-språk, hyttebokteksten og en forfatter som hadde skrevet en malerisk printer-manual (noen har lånt og aldri levert tilbake alle mine Knut Nærum-bøker, så jeg kan ikke sjekke hvem det var som ble parodiert. Hei, noen, dette er tidspunktet til å gjøre opp gammel gjeld!)

En ulempe med Ø med en bok, er at den fordrer at leseren er kjent med det som parodieres. Dermed må kjente forfattere og sjangre til pers, og for å være ærlig kunne Ø godt innholdt _litt_ mindre krim. De to parodiene av navngitte forfattere som ikke er krimforfattere, er Tore Renberg, et eventyr av Karl Ove Knausgård (nja, vel, ok…) og en mash up av Dag Solstad og J. K. Rowling. Den siste hadde jeg store forventninger til, men ble skuffet av at detaljene som skulle gjøre det morsomt ikke stemte. Jeg kan leve med friheten at griffingene har eliksirer med ravnkloingene, men jeg aksepterer ikke at 13-åringene skal gå i sjette klasse. Så potter-tro er jeg faktisk.

Mine favoritter blant tekstene var den høykulturelle rap-en, skrekkfilmmanuset som gav meg faktisk ordentlige frysninger (tyder på at jeg ser for lite skrekk, jeg tror det var meningen at jeg skulle være ironisk distansert…) og ikke minst det muntre avslagsbrevet til en asylsøker:

Du påberoper deg i din søknad å være i dødsfare i Helmand-provinsen. I så fall råder vi deg til å finne en tryggere provins å bo i. Fare er ikke ukjent for oss nordmenn heller. For eksempel vet vi at det er utrygt i sydvendte hellinger i fjellet i påsken, da det lett kan gå snøras. Dette løser vi ved å ikke ferdes i disse hellingene. Vi råder deg til å forsøke noe lignende.

Når det skrives 200 sider humor er det en nærmest umulig utfordring å holde på momentet hele tiden. Noen av tekstene treffer midt i hjarterota, andre blir sidefyll. Men min gode erfaring med Å er at det ikke trenger å være det samme jeg ler av når jeg prøver meg på boken igjen om fem år.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)