Litt vel grinete og sjalu, tenkte jeg når jeg leste kronikken til Anders T. Andersen for noen uker siden. Andersen gikk – som kjent – knallhardt ut mot norske bokhandlere som han mente skjuler debutantene bakerst i lokalene.

«Å debutere med roman er åpenbart ingen spøk. Er man riktig heldig går bokhandlerne til det skritt å bestille ett eksemplar av ditt verk. Så skjer følgende: Bokhandleren mottar romanen i posten, pakker boken ut og begir seg på vandring innover i butikklokalet, passerer knausgårdske hyllemeter, labber forbi panserhjerter i bøtter og spann og svinger inn forbi herr Jacobsen, og, langt der inne, bak reoler med duppeditter, artige postkort, blyanter og selvhjelpsbøker, dytter han boken langt opp i en hylle hvor støvet ligger tykt og astmaen truer.» skrev Andersen.

Fyren har et poeng. Du slås knallhardt i ansiktet med Panserhjerter og Min Kamper i en gjennomsnittlig norsk bokhandel. Jeg forstår at bokhandlene må gjøre det på den måten. Det er en tøff bransje. Bøker må selges. Knausgård – med all den omtalen han får – vil selge flere bøker enn alle debutantene til sammen.

Jeg forstår bokhandlene, men det er jo kjipt å bli anbefalt de samme bøkene hver bidige gang de kommer bort og spør om du vil ha hjelp. (Jeg: har dere noe av Chuck Palahinuk inne? Bokhandler: Nei, men hvis jeg skal anbefale noe har vi Min Kamp 1–4)

Men jeg hadde nylig en meget positiv opplevelse i Hønefoss. Jeg ventet på bussenog trasket rundt i bokhandelen på kjøpesenteret. Jeg bladde litt i Min Kamp 1, Min Kamp 2, Min Kamp 3 og Min Kamp 4. To hele bord var dedikert  Karl Ove.

– Trenger du hjelp? spurte kassadama.

Jeg svarte som jeg alltid gjør – «jeg ser bare litt» – og smilte høflig tilbake. Jeg plukket opp Min Kamp 2, og bladde frem og tilbake.

– Vi får mye kritikk om dagen, men du burde prøve å lese denne, og denne.

Kassadama ga meg Imot Kunsten av Thomas Espedal og Kjersti Annesdatter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

– Denne vant Tarjei Vesaas’ debutantpris. Den er herlig. Vi har lyst til å vise frem alle bøkene vi kjøper inn. Vi leser ikke bare Knausgård her, og det er mange andre bøker som er vel så fine som hans. Men alle spør om dem, og vi må jo selge for å kunne drive det her.

Kanskje det er lys i enden av bokhandellokalene likevel?

Latest posts by Eivind Haugen (see all)